Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 251 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 25Av David. א Herre, jeg løfter min sjel til deg. 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke fienden fryde seg over meg! 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme, til skamme blir de troløse, med sine tomme hender. 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! 5 ה La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god. 8 ט Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei. 10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap mot dem som holder hans pakt og hans bud. 11 ל For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor! 12 מ Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. 13 נ Selv skal han leve i lykke, og hans ætt skal arve landet. 14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. 15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og hjelpeløs. 17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte, før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og mitt strev og tilgi all min synd! 19 ר Se mine fiender, de er mange. De hater meg med et nådeløst hat. 20 ש Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg. 21 ת La uskyld og rettsinn verne meg, for jeg setter mitt håp til deg! 22 Gud, fri Israel ut fra alle deres trengsler! Note : Sal 25 er en alfabetsalme, hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebr. alfabetet. Sal 25,6 viser til Sal 103,17 Sal 25,8 viser til 5 Mos 32,4 Sal 25,10 viser til Sal 103,17f Sal 25,11 viser til 2 Mos 34,6f Sal 25,13 viser til Sal 37,9-11 Sal 25,14 viser til Ordsp 3,32 Sal 25,17 viser til Sal 107,28 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»