Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
31Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Herre, jeg søker tilflukt hos deg,
          la meg aldri bli til skamme!
          Fri meg ut i din rettferdighet!
          
   
 3 Vend øret til meg,
          skynd deg og redd meg!
          Vær meg et vern, en klippe,
          en borg til frelse.
          
   
 4 Du er mitt berg og min borg,
          for ditt navns skyld fører og leder du meg.
          
   
 5 Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
          For du er min tilflukt.
          
   
 6 I dine hender overgir jeg min ånd,
          du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
          
   
 7 Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet.
          Selv stoler jeg på Herren.
          
   
 8 Jeg vil juble av glede over din godhet,
          for du har sett min nød,
          du kjenner min trengsel.
          
   
 9 Du ga meg ikke over i fiendens hånd,
          men førte meg ut i åpent land.
          
   
10 Vær meg nådig, Herre,
          for jeg er i nød.
          Øyet sløves av bitter sorg,
          pust og kropp svinner bort.
          
   
11 Livet mitt ender i sorg,
          årene mine i klage.
          Min styrke svikter
          på grunn av min skyld,
          og knoklene mine svinner.
          
   
12 Jeg blir til spott for fienden,
          til hån for naboene,
          en redsel for dem som kjenner meg,
          de som ser meg på gaten, viker unna.
          
   
13 Som en død er jeg glemt av mennesker,
          lik et kar som er kastet bort.
          
   
14 For jeg hører mange som hvisker
          – å, redsel på alle kanter! –
          når de samler seg mot meg
          og legger planer om å ta mitt liv.
          
   
15 Men jeg setter min lit til deg, Herre,
          jeg sier: «Du er min Gud.»
          
   
16 Mine tider er i din hånd,
          fri meg fra fiender som jager meg!
          
   
17 La ditt ansikt lyse over din tjener,
          frels meg i din miskunn!
          
   
18 Herre, la meg ikke bli til skamme,
          for jeg roper til deg.
        
          La de urettferdige bli stående med skam
          og gå tause til dødsriket!
          
   
19 La lepper som lyver, bli stumme,
          de som taler frekt mot den rettferdige
          med hovmod og forakt.
          
   
20 Hvor stor din godhet er,
          som du har spart til dem som frykter deg!
          Rett foran mennesker har du vist din godhet
          mot den som søker tilflukt hos deg.
          
   
21 Hos deg finner de ly
          mot menneskers overgrep.
          Du verner dem i din hytte
          mot anklagende tunger.
          
   
22 Velsignet er Herren som gjør under!
          Han viste meg miskunn i en beleiret by.
          
   
23 Jeg sa i min angst:
          «Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
          Men du hørte min bønn
          da jeg ropte til deg.
          
   
24 Elsk Herren, alle hans fromme!
           Herren verner de trofaste,
          men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
          
   
25 Vær modige og sterke,
          alle dere som venter på Herren!
Note : korlederen: >4,1.
Sal 31,2 viser til Sal 25,2+
Sal 31,3 viser til Sal 9,10+
Sal 31,5 viser til Sal 25,15+
Sal 31,17 viser til 4 Mos 6,25, Sal 67,2
Note : La ditt ansikt lyse: >4,7.
Sal 31,18 viser til Sal 6,11+
Forrige kapittelNeste kapittel

14. april 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 34,11–16

Les i nettbibelen

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. ... Vis hele teksten

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.