Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 311 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 31Til korlederen. En salme av David. 2 Herre, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet! 3 Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. 4 Du er mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. 5 Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. 6 I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud. 7 Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet. Selv stoler jeg på Herren. 8 Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. 9 Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. 10 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Øyet sløves av bitter sorg, pust og kropp svinner bort. 11 Livet mitt ender i sorg, årene mine i klage. Min styrke svikter på grunn av min skyld, og knoklene mine svinner. 12 Jeg blir til spott for fienden, til hån for naboene, en redsel for dem som kjenner meg, de som ser meg på gaten, viker unna. 13 Som en død er jeg glemt av mennesker, lik et kar som er kastet bort. 14 For jeg hører mange som hvisker – å, redsel på alle kanter! – når de samler seg mot meg og legger planer om å ta mitt liv. 15 Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» 16 Mine tider er i din hånd, fri meg fra fiender som jager meg! 17 La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn! 18 Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg roper til deg. La de urettferdige bli stående med skam og gå tause til dødsriket! 19 La lepper som lyver, bli stumme, de som taler frekt mot den rettferdige med hovmod og forakt. 20 Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg. 21 Hos deg finner de ly mot menneskers overgrep. Du verner dem i din hytte mot anklagende tunger. 22 Velsignet er Herren som gjør under! Han viste meg miskunn i en beleiret by. 23 Jeg sa i min angst: «Jeg er støtt bort fra dine øyne.» Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg. 24 Elsk Herren, alle hans fromme! Herren verner de trofaste, men den hovmodige gir han igjen i fullt mål. 25 Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren! Note : korlederen: >4,1. Sal 31,7 viser til 5 Mos 4,28, Jer 10,14f, Jona 2,9 Sal 31,15 viser til Sal 22,11, Sal 118,28, Sal 140,7 Sal 31,16 viser til Sal 139,16 Sal 31,17 viser til 4 Mos 6,25, Sal 67,2 Note : La ditt ansikt lyse: >4,7. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»