Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 17
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
17En bønn av David.
        
          Hør, Herre, la min rettferd tale,
          lytt til min bønn, hør når jeg roper,
          mine lepper er uten svik.
          
   
 2 Fra deg må retten min komme,
          dine øyne ser jo hva som er rett!
          
   
 3 Prøv mitt hjerte,
          gransk det om natten,
          prøv meg med ild!
          Du finner ikke noe skammelig hos meg.
          Min munn synder ikke.
          
   
 4 Hva mennesker enn gjorde,
          voktet jeg meg for voldsmenns vei,
          etter ditt ord.
          
   
 5 Stødig gikk jeg i dine spor,
          føttene vaklet ikke.
          
   
 6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer.
          Vend øret til meg og hør mine ord!
          
   
 7 Vis din underfulle miskunn!
          Du frelser dem som flykter fra fiender
          og søker tilflukt ved din høyre hånd.
          
   
 8 Vokt meg som din øyensten,
          skjul meg i skyggen av dine vinger
          
   
 9 for lovløse som plyndrer meg,
          for dødsfiender som omringer meg.
          
   
10 De har lukket sitt harde hjerte,
          med munnen taler de hovmodige ord.
          
   
11 Nå omringer de oss hvor vi går,
          de tenker å slå meg til jorden.
          
   
12 Han ligner en rovgrisk løve,
          en ungløve som ligger på lur.
          
   
13 Reis deg, Herre!
          Gå imot ham og tving ham i kne!
          Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
          
   
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd,
          fra denne verdens mennesker
          som har fått sin lønn i livet.
          Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem,
          så sønnene blir mette
          og overlater resten til sine barn!
          
   
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt.
          Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.
Sal 17,3 viser til Sal 7,10+
Sal 17,12 viser til Sal 7,3+
Sal 17,13 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»