Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
17En bønn av David.
        
          Hør, Herre, la min rettferd tale,
          lytt til min bønn, hør når jeg roper,
          mine lepper er uten svik.
          
   
 2 Fra deg må retten min komme,
          dine øyne ser jo hva som er rett!
          
   
 3 Prøv mitt hjerte,
          gransk det om natten,
          prøv meg med ild!
          Du finner ikke noe skammelig hos meg.
          Min munn synder ikke.
          
   
 4 Hva mennesker enn gjorde,
          voktet jeg meg for voldsmenns vei,
          etter ditt ord.
          
   
 5 Stødig gikk jeg i dine spor,
          føttene vaklet ikke.
          
   
 6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer.
          Vend øret til meg og hør mine ord!
          
   
 7 Vis din underfulle miskunn!
          Du frelser dem som flykter fra fiender
          og søker tilflukt ved din høyre hånd.
          
   
 8 Vokt meg som din øyensten,
          skjul meg i skyggen av dine vinger
          
   
 9 for lovløse som plyndrer meg,
          for dødsfiender som omringer meg.
          
   
10 De har lukket sitt harde hjerte,
          med munnen taler de hovmodige ord.
          
   
11 Nå omringer de oss hvor vi går,
          de tenker å slå meg til jorden.
          
   
12 Han ligner en rovgrisk løve,
          en ungløve som ligger på lur.
          
   
13 Reis deg, Herre!
          Gå imot ham og tving ham i kne!
          Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
          
   
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd,
          fra denne verdens mennesker
          som har fått sin lønn i livet.
          Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem,
          så sønnene blir mette
          og overlater resten til sine barn!
          
   
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt.
          Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»