Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
17En bønn av David.
        
          Hør, Herre, la min rettferd tale,
          lytt til min bønn, hør når jeg roper,
          mine lepper er uten svik.
          
   
 2 Fra deg må retten min komme,
          dine øyne ser jo hva som er rett!
          
   
 3 Prøv mitt hjerte,
          gransk det om natten,
          prøv meg med ild!
          Du finner ikke noe skammelig hos meg.
          Min munn synder ikke.
          
   
 4 Hva mennesker enn gjorde,
          voktet jeg meg for voldsmenns vei,
          etter ditt ord.
          
   
 5 Stødig gikk jeg i dine spor,
          føttene vaklet ikke.
          
   
 6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer.
          Vend øret til meg og hør mine ord!
          
   
 7 Vis din underfulle miskunn!
          Du frelser dem som flykter fra fiender
          og søker tilflukt ved din høyre hånd.
          
   
 8 Vokt meg som din øyensten,
          skjul meg i skyggen av dine vinger
          
   
 9 for lovløse som plyndrer meg,
          for dødsfiender som omringer meg.
          
   
10 De har lukket sitt harde hjerte,
          med munnen taler de hovmodige ord.
          
   
11 Nå omringer de oss hvor vi går,
          de tenker å slå meg til jorden.
          
   
12 Han ligner en rovgrisk løve,
          en ungløve som ligger på lur.
          
   
13 Reis deg, Herre!
          Gå imot ham og tving ham i kne!
          Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
          
   
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd,
          fra denne verdens mennesker
          som har fått sin lønn i livet.
          Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem,
          så sønnene blir mette
          og overlater resten til sine barn!
          
   
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt.
          Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.
Sal 17,3 viser til Sal 7,10+
Sal 17,12 viser til Sal 7,3+
Sal 17,13 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»