Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 40
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
40Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Jeg ventet og håpet på Herren.
          Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
          
   
 3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
          opp av den dype gjørmen.
          Han satte mine føtter på fjell
          og gjorde skrittene faste.
          
   
 4 Han la en ny sang i min munn,
          en lovsang til vår Gud.
          Mange skal se det og frykte
          og sette sin lit til Herren.
          
   
 5 Salig er den
          som stoler på Herren,
          som ikke vender seg til de stolte,
          til dem som faller fra i løgn.
          
   
 6 Store ting har du gjort for oss,
           Herre, min Gud,
          underfulle verk og planer,
          ingen er din like.
          Vil jeg fortelle og tale om dem,
          er de for mange til å telles.
          
   
 7 Du har ikke glede i offer og gaver
          – du har åpnet mine ører –
          brennoffer og syndoffer krever du ikke.
          
   
 8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
          I bokrullen er det skrevet om meg.
          
   
 9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
          din lov er dypt i mitt indre.»
          
   
10 Jeg forkynte rettferd
          i den store forsamlingen.
          Leppene holdt jeg ikke lukket,
           Herre, du vet det.
          
   
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
          jeg talte om din trofasthet og frelse.
          Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
          i den store forsamlingen.
          
   
12 Herre, du vil ikke
          holde din barmhjertighet tilbake.
          Din miskunn og din sannhet
          skal alltid beskytte meg.
          
   
13 For talløse ulykker omgir meg,
          mine synder har nådd meg igjen,
          jeg kan ikke se.
          De er flere enn hårene på hodet,
          motet har sviktet meg.
          
   
14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut!
           Herre, skynd deg og hjelp meg!
          
   
15 La alle som står meg etter livet,
          bli til skamme og til spott!
          La dem som vil meg vondt,
          trekke seg tilbake uten ære!
          
   
16 De som ler og håner meg,
          skal bli slått av skam.
          
   
17 La alle som søker deg,
          fryde og glede seg i deg!
          La dem som elsker din frelse,
          alltid si: «Stor er Herren!»
          
   
18 Men jeg er hjelpeløs og fattig.
           Herren skal tenke på meg.
          Du er min hjelp, du berger meg.
          Drøy ikke lenger, min Gud!
Sal 40,4 viser til Sal 33,3+
Sal 40,5 viser til Sal 2,12+
Sal 40,13 viser til Sal 38,5+
Sal 40,14 viser til Sal 70,2ff
Sal 40,15 viser til Sal 6,11+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»