Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
10Hvorfor, Herre, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød? 2 I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs, men blir fanget av sine egne listige knep. 3 Den lovløse skryter av sin grådighet, den griske forbanner, ja, forakter Herren. 4 Den lovløse setter nesen i været. «Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud», er alt han tenker. 5 Likevel lykkes han alltid med det han gjør. Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham. Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham. 6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle. Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg.» 7 Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold, under tungen skjuler han skade og urett. 8 Han ligger i bakhold i landsbyene, i skjul dreper han den skyldfrie. Hans øyne speider etter den som er vergeløs. 9 Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham, han ligger på lur for å gripe den som er hjelpeløs. Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn. 10 Han dukker seg ned, han krøker seg sammen, og den vergeløse faller for hans overmakt. 11 «Gud glemmer», sier han til seg selv. «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.» 12 Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd! Glem ikke den som er hjelpeløs! 13 Hvorfor skal den lovløse ringeakte Gud og si i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»? 14 Du ser både ulykke og sorg, du ser det og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper. 15 Bryt armen på den som er urettferdig og ond! Krev ham til regnskap for hans urett så den ikke må finnes mer. 16 Herren er konge til evig tid, fremmede folk skal utryddes av hans land. 17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre, du gir deres hjerte styrke, du vender øret til. 18 Du hjelper de farløse og undertrykte til deres rett. Mennesker skal ikke lenger drives fra landet i frykt. Note : Salme 9 og 10 utgjorde oppr. én salme. Sal 10,14 viser til 5 Mos 10,18, Sal 68,6, Sal 72,4, Sal 140,13, Sal 146,9 Sal 10,15 viser til Sal 104,35 Sal 10,16 viser til Sal 145,13, Sal 146,10 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.