Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
33Rop av fryd for Herren,
          dere rettferdige!
          Det er rett at de oppriktige
          synger lovsang.
          
   
 2 Pris Herren til lyre,
          spill for ham på tistrenget harpe!
          
   
 3 Syng en ny sang for ham,
          spill vakkert og rop med jubel!
          
   
 4 For Herrens ord er sant,
          alt han gjør, kan en stole på.
          
   
 5 Han elsker rettferdighet og rett,
          jorden er full av Herrens godhet.
          
   
 6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
          hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
          
   
 7 Han samlet havets vann som i et kar,
          la havets dyp i forråd.
          
   
 8 Hele verden må frykte Herren,
          alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
          
   
 9 Han talte, og det skjedde,
          han befalte, og det sto der.
          
   
10 Herren forstyrrer folkenes råd,
          bryter planene folkeslag tenker ut.
          
   
11 Herrens råd står fast for alltid,
          hans hjertes planer fra slekt til slekt.
          
   
12 Salig er det folk som har Herren til Gud,
          det folk han har valgt til sin eiendom!
          
   
13 Herren skuer ned fra himmelen,
          han ser alle mennesker.
          
   
14 Fra sin bolig ser han ned
          på alle som bor på jorden.
          
   
15 Han har formet deres hjerte,
          alle deres gjerninger kjenner han.
          
   
16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke,
          krigeren berges ikke av sin store kraft.
          
   
17 Hesten gir falske håp om redning,
          med sin store styrke berger den ingen.
          
   
18 Men Herrens øye hviler på dem
          som frykter ham og venter på hans miskunn,
          
   
19 så han kan fri dem fra døden
          og holde dem i live gjennom hungersnød.
          
   
20 Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   
21 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
          
   
22 La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»