Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Dommerne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21| Neste kapittel > |
Israel inntar Kanaan 1Da Josva var død, spurte israelittene Herren: «Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot kanaaneerne?» 2 Herren sa: «Juda skal dra opp. Se, jeg gir landet i hans hender.» 3 Da sa Juda til sin bror Simon: «Kom med meg opp til min del av landet og la oss kjempe mot kanaaneerne! Så skal jeg gå med deg til din del av landet.» Og Simon gikk med ham. 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hender. De slo dem ved Besek, ti tusen mann. 5 De møtte Adoni-Besek ved Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene. 6 Adoni-Besek flyktet, men de forfulgte ham, grep ham og hogg av ham tommelfingrene og stortærne. 7 Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med tommelfingre og stortær hugget av sanket smuler under mitt bord. Gud har gitt meg lønn som fortjent for det jeg har gjort.» Så førte de ham til Jerusalem, og der døde han. 8 Judeerne angrep Jerusalem og inntok byen. De slo den med sverd og satte fyr på husene. 9 Etterpå dro judeerne ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i Negev og i lavlandet. 10 Så gikk Juda mot kanaaneerne som bodde i Hebron. Hebron het før i tiden Kirjat-Arba. Der slo de Sjesjai, Ahiman og Talmai. 11 Derfra gikk de mot innbyggerne i Debir. Debir het før Kirjat-Sefer. 12 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, min datter, til kone.» 13 Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham datteren Aksa til kone. 14 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 15 Hun svarte: «La meg få en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og Kaleb ga henne Øvrekilden og Nedrekilden. 16 Etterkommerne av kenitten som var svogeren til Moses, dro med judeerne opp fra Palmebyen til Juda-ørkenen ved Negev Arad og bosatte seg blant folket der. 17 Juda gikk med broren Simon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat. De slo byen med bann og ødela den; derfor kalte de den Horma. 18 Så tok Juda Gaza med landet omkring, Asjkalon med landet omkring og Ekron med landet omkring. 19 Herren var med Juda, og de inntok fjellområdene. Men de greide ikke å drive bort dem som bodde på sletten, for de hadde jernvogner. 20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev de tre anakittene bort derfra. 21 Men benjaminittene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor sammen med benjaminittene i Jerusalem den dag i dag. 22 Josef-stammene dro også ut mot Betel, og Herren var med dem. 23 De sendte folk til å utforske Betel. Før het byen Lus. 24 De som var ute og undersøkte, fikk se en mann komme ut fra byen. De sa til ham: «Vis oss nå hvor vi kan ta oss inn i byen, så skal vi spare deg!» 25 Han viste dem hvor de kunne komme inn, og de slo byen med sverd. Men mannen og hele familien hans lot de gå. 26 Mannen dro til hetittenes land. Der bygde han en by som han kalte Lus, og det heter byen den dag i dag. 27 Manasse drev ikke bort folket i Bet-Sjean og Taanak med tilhørende småbyer, heller ikke innbyggerne i Dor, Jibleam og Megiddo med småbyene deres. Kanaaneerne klarte å holde seg i dette landet. 28 Da israelittene ble sterkere, satte de kanaaneerne til tvangsarbeid, men de fordrev dem ikke helt. 29 Efraim drev ikke bort kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne ble boende blant dem der. 30 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og Nahalol. Kanaaneerne ble boende blant dem, men de måtte gjøre tvangsarbeid. 31 Asjer drev ikke bort innbyggerne i Akko og Sidon, heller ikke innbyggerne i Ahlab, Aksib, Helba, Afik og Rehob. 32 Siden de ikke hadde drevet bort kanaaneerne som bodde i landet, bosatte Asjer seg blant dem. 33 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sjemesj og innbyggerne i Bet-Anat. De bosatte seg blant kanaaneerne som holdt til der i landet. Men innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat måtte gjøre tvangsarbeid for dem. 34 Amorittene trengte danittene opp i fjellet og lot dem ikke få komme ned på sletten. 35 Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, Ajjalon og Sjaalbim. Men da Josefs hus fikk overtaket, måtte de gjøre tvangsarbeid. 36 Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret og videre oppover fra Sela. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”