Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
26Som snø om sommeren og regn under innhøsting,
          like lite passer ære for dåren.
          
   
 2 Lik spurv og svale som flakser og flyr,
          er en grunnløs forbannelse, den rammer ikke.
          
   
 3 Svepe til hesten, tømmer til eselet
          og ris til dårenes rygg!
          
   
 4 Svar ikke dåren like dumt som han spør,
          ellers blir du selv som han.
          
   
 5 Svar dåren like dumt som han spør,
          så han ikke blir vis i egne øyne.
          
   
 6 Den som sender bud med en dåre,
          hugger føttene av seg og drikker vold.
          
   
 7 Kraftløse henger beina på den lamme
          og ordspråk i munnen på dårer.
          
   
 8 Lik den som legger stein i slyngen,
          er den som gir en dåre ære.
          
   
 9 Lik en tornegrein i hånden på en dranker
          er et ordspråk i munnen på dårer.
          
   
10 Lik en bueskytter som sårer alle og enhver,
          er den som hyrer en dåre
          eller folk som tilfeldigvis går forbi.
          
   
11 Lik hunden som snur seg til sitt eget spy,
          er en dåre som gjentar sin dumhet.
          
   
12 Ser du en mann som er vis i egne øyne?
          Det er større håp for dåren enn for ham.
          
   
13 Den late sier: «Det er et villdyr på veien,
          en løve på torget!»
          
   
14 Døren dreier seg på hengslet,
          den late snur seg i sengen.
          
   
15 Den late stikker hånden i fatet,
          men orker ikke føre den til munnen.
          
   
16 Den late er visere i egne øyne
          enn sju som gir kloke svar.
          
   
17 Lik en som drar i ørene på en hund,
          er den som kommer forbi
          og hisser seg opp over en trette
          han ikke har noe med.
          
   
18 Lik en galning som skyter
          brennende og dødelige piler,
          
   
19 er den som bedrar sin venn
          og sier: «Det var bare en spøk.»
          
   
20 Er det slutt på veden, slukner ilden;
          er baktaleren borte, stilner tretten.
          
   
21 Det trengs kull til glør og ved til ild
          og en trettekjær mann til å tenne strid.
          
   
22 Ord fra en baktaler er som lekre retter,
          de glir ned i magen.
          
   
23 Som urent sølv utenpå et leirkar
          er sleipe lepper og et ondt hjerte.
          
   
24 En fiende skaper seg til med leppene,
          men i sitt indre bærer han på svik.
          
   
25 Gjør han stemmen blid, så tro ham ikke,
          for sju avskyelige ting har han i hjertet.
          
   
26 Skjuler han hatet med list,
          blir ondskapen avslørt når folket samles.
          
   
27 Den som graver en grav, faller selv i den,
          den som ruller en stein, får den over seg.
          
   
28 Den som taler med falsk tunge,
          hater sannhet,
          glatt munn fører til fall.
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.