Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE SAMLING (10,1–22,16) 10
    Ordspråk fra Salomo.
        
          En klok sønn er til glede for sin far,
          men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.
          
   
 2 Skatter vunnet med urett er til ingen nytte,
          men rettferdighet berger fra døden.
          
   
 3 Herren lar ikke den rettferdige sulte,
          men avslår de urettferdiges krav.
          
   
 4 Doven hånd gjør fattig,
          men flittige hender gjør rik.
          
   
 5 Den forstandige samler mens det er sommer,
          skam får den som sover når det er tid for å høste.
          
   
 6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
 7 Minnet om den rettferdige blir til velsignelse,
          men urettferdiges rykte råtner bort.
          
   
 8 Den som er vis i hjertet, tar budene til seg,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
 9 Trygt går den som er hel i sin ferd,
          men den som går krokveier, blir avslørt.
          
   
10 Den som sender hånlige blikk, volder smerte,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
12 Hat vekker splid,
          men kjærlighet skjuler alle synder.
          
   
13 På den klokes lepper er visdom å finne,
          men stokken skal ramme den vettløses rygg.
          
   
14 De vise samler kunnskap;
          når den dumme taler, er ulykken nær.
          
   
15 Rikmannens gods er hans faste borg,
          fattigdom er til ulykke for småkårsfolk.
          
   
16 Den rettferdiges lønn bringer liv,
          det den urettferdige tjener, fører til synd.
          
   
17 Å akte på formaning er en vei til liv,
          å forakte tilrettevisning fører vill.
          
   
18 Den som dekker over hat, har løgnaktige lepper,
          den som sprer sladder, er en dåre.
          
   
19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd,
          forstandig er den som holder tungen i tømme.
          
   
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv,
          de urettferdiges hjerte er lite verdt.
          
   
21 Den rettferdiges lepper veileder mange,
          dumme dør, for de har ikke vett.
          
   
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik,
          eget strev legger ingenting til.
          
   
23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren,
          visdom er til lyst for den som har forstand.
          
   
24 Det den urettferdige er redd for, kommer over ham,
          men de rettferdige får det de lengter etter.
          
   
25 Når storm farer forbi, blir den urettferdige borte,
          men den rettferdige har en grunnvoll som varer.
          
   
26 Som eddik for tennene og røyk for øynene
          er den dovne for den som setter ham i arbeid.
          
   
27 Å frykte Herren forlenger livet,
          men de urettferdige får færre år.
          
   
28 De rettferdige har glede i vente,
          men det de urettferdige håper, svinner bort.
          
   
29 Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd,
          men til ulykke for dem som gjør urett.
          
   
30 Den rettferdige skal aldri vakle,
          men urettferdige får ikke bo i landet.
          
   
31 Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt,
          men svikefull tunge skal skjæres av.
          
   
32 Den rettferdiges lepper vet hva som kan glede,
          urettferdiges munn forstår seg på svik.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.