Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 10
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE SAMLING (10,1–22,16) 10
    Ordspråk fra Salomo.
        
          En klok sønn er til glede for sin far,
          men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.
          
   
 2 Skatter vunnet med urett er til ingen nytte,
          men rettferdighet berger fra døden.
          
   
 3 Herren lar ikke den rettferdige sulte,
          men avslår de urettferdiges krav.
          
   
 4 Doven hånd gjør fattig,
          men flittige hender gjør rik.
          
   
 5 Den forstandige samler mens det er sommer,
          skam får den som sover når det er tid for å høste.
          
   
 6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
 7 Minnet om den rettferdige blir til velsignelse,
          men urettferdiges rykte råtner bort.
          
   
 8 Den som er vis i hjertet, tar budene til seg,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
 9 Trygt går den som er hel i sin ferd,
          men den som går krokveier, blir avslørt.
          
   
10 Den som sender hånlige blikk, volder smerte,
          men den som har dumhet på leppene, går til grunne.
          
   
11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv,
          men urettferdiges munn dekker over vold.
          
   
12 Hat vekker splid,
          men kjærlighet skjuler alle synder.
          
   
13 På den klokes lepper er visdom å finne,
          men stokken skal ramme den vettløses rygg.
          
   
14 De vise samler kunnskap;
          når den dumme taler, er ulykken nær.
          
   
15 Rikmannens gods er hans faste borg,
          fattigdom er til ulykke for småkårsfolk.
          
   
16 Den rettferdiges lønn bringer liv,
          det den urettferdige tjener, fører til synd.
          
   
17 Å akte på formaning er en vei til liv,
          å forakte tilrettevisning fører vill.
          
   
18 Den som dekker over hat, har løgnaktige lepper,
          den som sprer sladder, er en dåre.
          
   
19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd,
          forstandig er den som holder tungen i tømme.
          
   
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv,
          de urettferdiges hjerte er lite verdt.
          
   
21 Den rettferdiges lepper veileder mange,
          dumme dør, for de har ikke vett.
          
   
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik,
          eget strev legger ingenting til.
          
   
23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren,
          visdom er til lyst for den som har forstand.
          
   
24 Det den urettferdige er redd for, kommer over ham,
          men de rettferdige får det de lengter etter.
          
   
25 Når storm farer forbi, blir den urettferdige borte,
          men den rettferdige har en grunnvoll som varer.
          
   
26 Som eddik for tennene og røyk for øynene
          er den dovne for den som setter ham i arbeid.
          
   
27 Å frykte Herren forlenger livet,
          men de urettferdige får færre år.
          
   
28 De rettferdige har glede i vente,
          men det de urettferdige håper, svinner bort.
          
   
29 Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd,
          men til ulykke for dem som gjør urett.
          
   
30 Den rettferdige skal aldri vakle,
          men urettferdige får ikke bo i landet.
          
   
31 Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt,
          men svikefull tunge skal skjæres av.
          
   
32 Den rettferdiges lepper vet hva som kan glede,
          urettferdiges munn forstår seg på svik.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. mars 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 1,12–14

Les i nettbibelen

12Då vende dei tilbake til Jerusalem frå den høgda som heiter Oljeberget og ligg nær Jerusalem, berre ei sabbatsreise unna. ... Vis hele teksten

12Då vende dei tilbake til Jerusalem frå den høgda som heiter Oljeberget og ligg nær Jerusalem, berre ei sabbatsreise unna. 13Inne i byen gjekk dei opp på den salen der dei brukte å halda til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, son til Alfeus, Simon seloten og Judas, son til Jakob. 14Alle desse heldt trufast saman i bøn, i lag med nokre kvinner og Maria, mor til Jesus, og brørne hans.