Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
19Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn en dåre med falske lepper.
          
   
 2 Iver uten kunnskap er av det onde,
          den som har hastverk, trår feil.
          
   
 3 Egen dumhet fører mennesket til fall,
          men hjertet raser mot Herren.
          
   
 4 Rikdom skaffer mange venner,
          men den fattige mister den vennen han har.
          
   
 5 Falske vitner slipper ikke straff,
          de som farer med løgn, går ikke fri.
          
   
 6 Mange smisker for storfolk,
          alle er venner med den som gir gaver.
          
   
 7 Den fattige foraktes av alle sine slektninger,
          til og med vennene hans holder seg borte.
          Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.
          
   
 8 Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært,
          den som tar vare på forstand, finner det gode.
          
   
 9 Falske vitner slipper ikke straff,
          den som farer med løgn, går til grunne.
          
   
10 Det passer ikke for dåren å leve i overflod,
          enda mindre for slaven å herske over fyrster.
          
   
11 Forstand gjør mennesket sen til vrede,
          det setter sin ære i å bære over med feiltrinn.
          
   
12 Kongens sinne er som løvens brøl,
          hans velvilje er som dugg over gresset.
          
   
13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far;
          kvinnetrette er som stadig takdrypp.
          
   
14 Hus og eiendom er arv fra fedrene,
          en forstandig kone er en gave fra Herren.
          
   
15 Latskap dysser i søvn,
          den som er doven, må sulte.
          
   
16 Den som tar vare på budet, tar vare på livet,
          den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø.
          
   
17 Den som hjelper den fattige, låner til Herren,
          som vil lønne ham for det han har gjort.
          
   
18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp,
          men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.
          
   
19 Den som lar harmen ta makten, må bære straffen;
          vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen.
          
   
20 Lytt til råd og ta imot formaning,
          så blir du vis til slutt.
          
   
21 Det er mange tanker i menneskehjertet,
          men det er Herrens vilje som skjer.
          
   
22 Troskap er det en ønsker av et menneske;
          bedre å være fattig enn en løgner.
          
   
23 Å frykte Herren gir liv,
          mett kan en gå til nattens hvile
          og være trygg for det onde.
          
   
24 Den late stikker hånden i fatet,
          men får den ikke opp til munnen engang.
          
   
25 Slå spotteren, så blir den vettløse klok,
          vis den forstandige til rette, så får han større innsikt.
          
   
26 Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor.
          En slik sønn bringer spott og skam.
          
   
27 Hold opp med å høre på formaning, min sønn,
          om du vil vike fra kunnskapens ord!
          
   
28 Et ondsinnet vitne håner retten,
          lovløses munn sluker ondskap.
          
   
29 Straff er fastsatt for spotterne,
          og pryl for dårenes rygg.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»