Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
27Pris deg ikke lykkelig over morgendagen,
          for du vet ikke hva den vil bringe.
          
   
 2 La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn,
          en fremmed, ikke dine egne lepper.
          
   
 3 Steinen er tung, og sand veier mye,
          den dummes sinne er tyngre enn begge.
          
   
 4 Harmen er grusom, vreden er en flom,
          men hvem kan stå seg mot sjalusi?
          
   
 5 Bedre er åpen kritikk enn skjult sympati.
          
   
 6 Sår fra en venn er til å stole på,
          kyss fra en fiende er svikefulle.
          
   
 7 Den mette vraker den fineste honning,
          for den sultne smaker også det beske søtt.
          
   
 8 Lik en fugl som flyr bort fra redet,
          er en mann som flyr bort fra hjemmet.
          
   
 9 Olje og røkelse gleder hjertet,
          godt vennskap styrker sjelen.
          
   
10 Gi ikke slipp på din venn
          og på din fars venn,
          gå ikke inn i din brors hus
          på din ulykkesdag.
          Bedre med en nær nabo
          enn en bror langt borte.
          
   
11 Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte,
          så jeg kan svare dem som håner meg.
          
   
12 Den kløktige ser ulykken komme og søker ly,
          de vettløse går på og får sin straff.
          
   
13 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed,
          ta pant i dem for de ukjente!
          
   
14 Om noen velsigner sin neste
          med høy stemme tidlig om morgenen,
          regnes det som en forbannelse.
          
   
15 Som stadig takdrypp en regnværsdag,
          slik er en trettekjær kvinne.
          
   
16 Å skjule henne er som å skjule vinden
          eller å gripe olje med hånden.
          
   
17 Jern kvesser jern,
          og det ene mennesket kvesser det andre.
          
   
18 Den som passer på fikentreet, får spise frukten;
          den som tar vare på sin herre, vinner ære.
          
   
19 Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet,
          finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre.
          
   
20 Dødsrikets avgrunn blir aldri mett,
          og menneskets øyne får aldri nok.
          
   
21 Sølv prøves i smeltedigelen
          og gull i smelteovnen,
          og mannen når han får ros.
          
   
22 Støter du den dumme i morteren
          og knuser ham sammen med kornet,
          går dumheten likevel ikke av ham.
          
   
23 Merk deg hvordan sauene ser ut,
          ha omsorg for buskapen din!
          
   
24 For rikdom varer ikke evig.
          Går et diadem fra slekt til slekt?
          
   
25 Når nytt gress viser seg etter slåtten
          og høyet fra fjellene er samlet inn,
          
   
26 da har du lam som gir deg klær,
          og bukker til å kjøpe jord for,
          
   
27 du har geitemelk nok til å fø deg selv og ditt hus
          og livsopphold for tjenestejentene.
Ordsp 27,13 viser til Ordsp 20,16
Note: de ukjente: eller «en fremmed kvinne».
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.