Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
28Den urettferdige flykter
          selv om ingen forfølger ham,
          den rettferdige er uredd som en ungløve.
          
   
 2 Et land i opprør skifter ofte ledere,
          men under en klok og forstandig mann har det ro og orden.
          
   
 3 En stormann som undertrykker fattige,
          han er styrtregn som skyller brødkornet bort.
          
   
 4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige,
          de som holder loven, strir mot dem.
          
   
 5 De onde skjønner ikke hva som er rett,
          men de som søker Herren, forstår alt.
          
   
 6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn å være rik og gå krokveier.
          
   
 7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn;
          den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far.
          
   
 8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift,
          samler til den som tar seg av de fattige.
          
   
 9 Når noen vender øret bort
          og ikke vil høre på loven,
          blir selv bønnen hans avskyelig.
          
   
10 Den som fører de rettskafne på onde veier,
          faller i sin egen grav.
          Den som er hel, får en god arv.
          
   
11 Den rike er vis i egne øyne,
          en fattig med innsikt ser hva som bor i ham.
          
   
12 Når de rettferdige jubler,
          er det herlighet og glans;
          når de urettferdige tar makten,
          holder folk seg borte.
          
   
13 Den som skjuler syndene sine,
          skal ikke lykkes;
          den som bekjenner og vender seg fra dem,
          finner barmhjertighet.
          
   
14 Salig er den som alltid frykter,
          ulykke rammer den som gjør hjertet hardt.
          
   
15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang
          er en urettferdig hersker for et fattig folk.
          
   
16 En uforstandig fyrste
          øker undertrykkelsen;
          den som hater urett vinning,
          får leve lenge.
          
   
17 Den som er tynget av blodskyld,
          er på flukt helt til graven,
          ingen må gi ham hjelp.
          
   
18 Den som er hel i sin ferd, blir berget,
          den som går krokveier, faller i graven.
          
   
19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett,
          den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.
          
   
20 Den trofaste blir rikelig velsignet,
          den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.
          
   
21 Det er galt å gjøre forskjell på folk,
          en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød.
          
   
22 Den gjerrige har det travelt med å vinne rikdom,
          han skjønner ikke
          at han kommer til å lide nød.
          
   
23 Den som viser noen til rette,
          får siden større takk
          enn den som har en glatt tunge.
          
   
24 Den som plyndrer sin far og mor
          og sier: «Det er ingen synd»,
          han er jevngod med ødeleggeren.
          
   
25 Den grådige volder trette,
          den som stoler på Herren, blir mett.
          
   
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
          den som vandrer med visdom, blir berget.
          
   
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
          men den som vender blikket bort,
          forbannes av mange.
          
   
28 Når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte,
          når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»