Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
13En sønn blir vis av fars formaning,
          spotteren hører ikke på advarsler.
          
   
 2 Av munnens frukt kan en nyte godt,
          men svikere hungrer etter vold.
          
   
 3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet,
          den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
          
   
 4 Den late får ikke det han begjærer,
          men flittige får i overflod.
          
   
 5 Den rettferdige hater løgnaktig tale,
          den urettferdige handler skammelig og frekt.
          
   
 6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd,
          men urett fører en synder til fall.
          
   
 7 Én kan spille rik, men har ingen ting,
          en annen spiller fattig, men eier mye.
          
   
 8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom,
          men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
          
   
 9 De rettferdiges lys skinner klart,
          men de urettferdiges lampe slukner.
          
   
10 Hovmod fører bare til trette,
          vise er de som tar imot råd.
          
   
11 Lettvunnet rikdom minker fort,
          den som samler jevnt og trutt, får mer.
          
   
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt,
          et oppfylt ønske er et livets tre.
          
   
13 Den som forakter ordet, går det ille,
          den som har ærefrykt for budet, får lønn.
          
   
14 Den vises lære er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
15 God forstand vinner velvilje,
          svikeres ferd er alltid den samme.
          
   
16 Den kløktige opptrer med forstand,
          dåren viser fram sin dumhet.
          
   
17 En upålitelig budbærer faller i ulykke,
          et trofast sendebud bringer legedom.
          
   
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning.
          Den som lar seg vise til rette, får ære.
          
   
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt,
          dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
          
   
20 Den som ferdes med de vise, blir vis,
          men den som omgås dårer, går det ille.
          
   
21 Ulykke forfølger syndere,
          den rettferdige lønnes med det som er godt.
          
   
22 Den gode etterlater arv til barnebarn,
          det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
          
   
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde,
          men alt går tapt når uretten rår.
          
   
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn,
          den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
          
   
25 Den rettferdige får spise seg mett,
          men urettferdige må gå med magen tom.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»