Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
24Misunn ikke onde mennesker,
          lengt ikke etter å være sammen med dem!
          
   
 2 For hjertet deres tenker på vold,
          og leppene snakker om ulykke.
          
   
 3 Med visdom blir huset bygd,
          og med innsikt blir det reist.
          
   
 4 Med kunnskap blir rommene fylt
          av kostbare, vakre skatter.
          
   
 5 En mann som er vis, har styrke,
          den som har kunnskap, er full av kraft.
          
   
 6 Legg planer før du fører krig,
          når mange gir råd, vinner du seier.
          
   
 7 Visdommen henger for høyt for den dumme,
          i byporten åpner han ikke sin munn.
          
   
 8 Den som legger onde planer,
          kalles en renkesmed.
          
   
 9 Den dummes påfunn er synd,
          spotteren møter avsky blant folk.
          
   
10 Mister du motet på nødens dag,
          har du også mistet din styrke.
          
   
11 Berg dem som føres til døden,
          hold igjen dem som vakler mot retterstedet!
          
   
12 Om du sier: «Vi visste det ikke»,
          så ser han det, han som prøver hjertene.
          Han som vokter ditt liv, vet det
          og gir enhver igjen etter det han har gjort.
          
   
13 Spis honning, min sønn, for den er god,
          flytende honning er søt for ganen.
          
   
14 Så vit at slik er visdommen for din sjel.
          Finner du den, har du en fremtid,
          ditt håp er ikke forbi.
          
   
15 Ligg ikke på lur som en urettferdig
          der den rettferdige bor,
          legg ikke hjemmet hans øde!
          
   
16 Sju ganger kan den rettferdige falle
          og reise seg opp igjen,
          men de urettferdige snubler i det som er ondt.
          
   
17 Gled deg ikke når din fiende faller,
          hjertet skal ikke juble når han snubler.
          
   
18 Da vil Herren se på det med uvilje
          og vende sin vrede bort fra ham.
          
   
19 Vær ikke sint på dem som gjør ondt,
          misunn ikke de lovløse!
          
   
20 For de onde har ingen fremtid,
          de urettferdiges lampe slukner.
          
   
21 Frykt Herren og kongen, min sønn!
          Slå deg ikke sammen med dem som vil forandre.
          
   
22 For brått kan ulykken ramme dem.
          Hvem vet hvilken ødeleggelse de to kan sende?

Flere ord fra de vise
23 Også dette er de vises ord:
        
          Det er galt å gjøre forskjell på folk i retten.
          
   
24 Sier noen til den skyldige:
          «Du er uskyldig»,
          vil folk forbanne ham
          og folkeslag fordømme ham.
          
   
25 Men det går godt for dem som dømmer rett,
          lykke og velsignelse kommer over dem.
          
   
26 Et ærlig svar
          er et kyss på leppene.
          
   
27 Fullfør arbeidet ute,
          gjør deg ferdig på åkeren,
          så kan du bygge ditt hus.
          
   
28 Vær ikke vitne mot din neste uten grunn,
          slik at du sviker ham med leppene dine.
          
   
29 Si ikke: «Som han har gjort mot meg,
          slik vil jeg gjøre mot ham;
          jeg vil gi ham igjen etter det han har gjort.»
          
   
30 Jeg gikk forbi en lat manns åker,
          langs vinmarken til et menneske uten forstand.
          
   
31 Se, der var det fullt av nesler,
          grunnen var overgrodd av tistler,
          og steingjerdet var revet ned.
          
   
32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet,
          jeg tok lærdom av det jeg så.
          
   
33 «Litt søvn, litt hvile
          med hendene i fanget,
          
   
34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant
          og nøden som en væpnet mann.»
Note: byporten: >1,21.
Ordsp 24,19 viser til Sal 37,1, Sal 73,2f
Note: lovløse: Det hebr. ordet kan også oversettes «skyldig» og «urettferdig», jf. v. 24.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»