Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
14Den vise kvinnen bygger sitt hus,
          den dumme river det ned med egne hender.
          
   
 2 Den som går rett fram, frykter Herren,
          den som går krokveier, forakter ham.
          
   
 3 I den dummes munn skyter hovmod fram,
          men for de vise er leppene et vern.
          
   
 4 Uten okser er krybben tom,
          men med sterke stuter følger stor avling.
          
   
 5 Et troverdig vitne lyver ikke,
          men falske vitner farer med løgn.
          
   
 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke,
          for den kloke er det lett å få kunnskap.
          
   
 7 Hold deg borte fra dåren,
          du får ikke kunnskap fra leppene hans.
          
   
 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei,
          dårers dumhet er å narre seg selv.
          
   
 9 Den dumme taler hånlig om skyld,
          blant de rettskafne rår velvilje.
          
   
10 Hjertet kjenner sin egen sorg,
          ingen fremmed er med det i gleden.
          
   
11 De urettferdiges hus blir lagt øde,
          men det blomstrer i de rettskafnes telt.
          
   
12 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
13 Selv når en ler, kan hjertet lide
          og gleden ende med sorg.
          
   
14 Den troløse blir mett av sin egen ferd
          og den gode av sine gjerninger.
          
   
15 Den troskyldige tror alt som blir sagt,
          den kløktige gir akt på sine skritt.
          
   
16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det,
          dåren er overmodig og selvsikker.
          
   
17 Den som er bråsint, gjør dumme ting,
          den som legger onde planer, blir hatet.
          
   
18 De troskyldiges lodd er dumhet,
          de kløktige blir kronet med kunnskap.
          
   
19 De onde må bøye seg for de gode
          og de urettferdige ved de rettferdiges porter.
          
   
20 Selv av sin neste blir den fattige hatet,
          mange er de som elsker den rike.
          
   
21 Synd gjør den som forakter sin neste,
          salig er den som viser medynk med de fattige.
          
   
22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill,
          de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
          
   
23 Alt strev fører vinning med seg,
          tomt snakk gir bare tap.
          
   
24 Rikdom er de vises krone,
          dårenes dumhet er og blir dumhet.
          
   
25 Et sannferdig vitne berger liv,
          den som farer med løgn, er en sviker.
          
   
26 Å frykte Herren er et sikkert vern,
          der kan også barna søke tilflukt.
          
   
27 Å frykte Herren er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
28 Å ha mye folk er til heder for kongen,
          mangel på folk blir fyrstens fall.
          
   
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt,
          den bråsinte viser hvor dum han er.
          
   
30 Et friskt hjerte gir kroppen liv,
          sjalusi er som verk i knoklene.
          
   
31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper,
          den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
          
   
32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap,
          selv i døden finner den rettferdige tilflukt.
          
   
33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
          men blant dårer er hun ukjent.
          
   
34 Rettferdighet løfter et folkeslag,
          men synd er en skam for folkene.
          
   
35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje,
          en udugelig rammes av hans harme.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»