Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Visdommen roper
8Hør, Visdommen roper,
          forstanden løfter sin røst.
          
   
 2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
          ved veien, der stiene møtes.
          
   
 3 Ved portene i byen,
          der folk går inn, roper hun høyt:
          
   
 4 Dere menn, jeg roper til dere,
          min røst når ut til menneskene.
          
   
 5 Lær klokskap, dere uerfarne,
          få forstand i hjertet, dere dårer!
          
   
 6 Hør, jeg taler om det som er edelt,
          fra mine lepper kommer ærlige ord.
          
   
 7 Min tunge taler sannhet,
          mine lepper avskyr urett.
          
   
 8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd,
          de er ikke svikefulle og falske.
          
   
 9 De er gode for den som forstår,
          og rette for den som finner kunnskap.
          
   
10 Ta imot min formaning heller enn sølv,
          og kunnskap framfor utsøkt gull.
          
   
11 For Visdommen er bedre enn perler,
          av alle skatter er ingen som hun.
          
   
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
          kunnskap og omtanke finnes hos meg.
          
   
13 Å frykte Herren er å hate det onde.
          Jeg hater hovmod og stolthet,
          den onde vei og all svikefull tale.
          
   
14 Råd og klokskap hører meg til,
          jeg er innsikt, jeg har styrke.
          
   
15 Ved meg hersker konger,
          og fyrster fastsetter hva som er rett.
          
   
16 Ved meg rår fyrster og stormenn,
          alle som styrer rettferdig.
          
   
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
          og de som søker, finner meg.
          
   
18 Hos meg er velstand og prakt,
          rettferd og varig rikdom.
          
   
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
          den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
          
   
20 Jeg går på rettferdighetens vei
          og holder meg på de rette stier.
          
   
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg,
          og fyller skattkamrene deres.

Visdommens opphav
    22 Herren bar meg fram som sitt første verk,
          før hans gjerninger i fjerne tider.
          
   
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet,
          i begynnelsen, før jorden ble til.
          
   
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes
          og de vannrike kildene ikke var til.
          
   
25 Før fjellene var satt på plass,
          før høydene ble jeg født.
          
   
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken
          og landjordens første støvkorn.
          
   
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen
          og risset opp himmelranden over dypet,
          
   
28 da han ga kraft til skyene der oppe
          og kildene i dypet fikk styrke,
          
   
29 da han satte grense for havet
          så vannet stanset der han befalte,
          da han risset opp jordens grunnvoller.
          
   
30 Jeg var byggmester hos ham.
          Jeg var til glede for ham dag etter dag
          og lekte stadig for hans ansikt.
          
   
31 Jeg lekte på hans vide jord
          og gledet meg med menneskene.
          
   
32 Så hør nå på meg, barn!
          Salige er de som følger mine veier.
          
   
33 Hør på formaningen og bli vise,
          forakt den ikke!
          
   
34 Salig er det mennesket som hører på meg,
          som daglig våker ved dørene mine
          og holder vakt ved portene mine.
          
   
35 For den som finner meg, finner livet
          og vinner velvilje hos Herren.
          
   
36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel.
          Alle som hater meg, elsker døden.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»