Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
20Vinen er en spotter,
          sterk drikk er en skrålhals,
          vettløs er den som raver i rus.
          
   
 2 Kongens trussel er som løvens brøl,
          den som gjør ham sint, setter livet på spill.
          
   
 3 Å holde seg fra trette er en ære for mannen,
          den som er dum, ypper til strid.
          
   
 4 Den late vil ikke pløye om høsten,
          han venter avling, men får ingen.
          
   
 5 Som dypt vann er tankene i menneskehjertet,
          den forstandige kan øse av dem.
          
   
 6 Mange taler høyt om sin egen troskap,
          men hvor finnes den en kan stole på?
          
   
 7 Den rettferdige er hel i sin ferd,
          heldige er barna etter ham.
          
   
 8 En konge som sitter på dommersetet,
          skiller ut alt ondt med sitt blikk.
          
   
 9 Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent,
          jeg er renset for synd»?
          
   
10 To slags vekt og to slags mål,
           Herren avskyr dem begge.
          
   
11 Selv en ung gutt viser i handling
          om det han gjør, er rent og rett.
          
   
12 Øret som hører, og øyet som ser,
           Herren har skapt dem begge.
          
   
13 Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig;
          lukk opp øynene og spis deg mett.
          
   
14 «Bare skrap», sier kjøperen,
          men når han går bort, er han fornøyd med seg selv.
          
   
15 Det finnes gull og perler i mengder,
          men klok tale er et sjeldent smykke.
          
   
16 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed,
          ta dem i pant for de ukjente!
          
   
17 Løgnens brød smaker godt,
          men siden blir munnen full av grus.
          
   
18 Når en rådslår, lykkes planene.
          Hold råd før du fører krig!
          
   
19 Den som baktaler, røper hemmeligheter;
          hold deg borte fra den som er løsmunnet!
          
   
20 Den som forbanner sin far eller mor,
          hans lampe skal slukne når mørket faller på.
          
   
21 En arv som en river til seg for tidlig,
          gir ingen velsignelse til slutt.
          
   
22 Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.»
          Vent på Herren, så hjelper han deg.
          
   
23 Herren avskyr to slags lodd,
          falsk vekt er ikke av det gode.
          
   
24 Det er Herren som styrer mannens steg.
          Hvordan kan et menneske forstå sin vei?
          
   
25 Det er en snare for mennesket å gi hellige løfter
          før en har tenkt seg om.
          
   
26 En vis konge skiller ut de urettferdige
          og lar hjulet rulle over dem.
          
   
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe,
          den ransaker alle rom i hans indre.
          
   
28 Godhet og troskap er et vern om kongen,
          han støtter sin trone på godhet.
          
   
29 Styrke er en pryd for de unge,
          grå hår en ære for de gamle.
          
   
30 Sviende sår renser bort det onde,
          slag renser de innerste rom.
Ordsp 20,26 viser til Jes 28,27f
Note: lar hjulet rulle: bilde fra treskingen. En kjørte en treskeslede over kornet for å skille ut agnene, som siden ble kastet i været og føk bort med vinden.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. september 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,11–17

Les i nettbibelen

11Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. ... Vis hele teksten

11Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.