Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
          enn huset fullt av festmat og krangel.
          
   
 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
          og får del i arven med brødrene hans.
          
   
 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
          men Herren prøver hjertene.
          
   
 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
          løgneren hører på skadelig snakk.
          
   
 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
          den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
          
   
 6 Barnebarn er de gamles krone,
          fedrene er barnas stolthet.
          
   
 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
          løgn enda mindre for en stormann.
          
   
 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
          hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
          
   
 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
          den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
          
   
10 Advarsler biter bedre på den kloke
          enn hundre slag på dåren.
          
   
11 Den som er ond, søker bare opprør,
          men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
          
   
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
          enn en dåre i hans dumhet.
          
   
13 Lønner noen godt med ondt,
          viker ulykken aldri fra hans hus.
          
   
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom.
          Hold opp før tretten bryter løs!
          
   
15 Å frikjenne en skyldig
          eller å dømme en som har rett
          – Herren avskyr begge deler.
          
   
16 Hva hjelper penger i dårens hånd?
          Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
          
   
17 En venn viser alltid kjærlighet,
          en bror er født til å hjelpe i nød.
          
   
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for sin neste.
          
   
19 Den som elsker trette, elsker synd.
          Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
          
   
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode,
          en svikefull tunge fører i ulykke.
          
   
21 Sorg får den som har en dåre til sønn,
          far til en narr får ingen glede.
          
   
22 Glede i hjertet gir god helse,
          mismot tærer på kroppen.
          
   
23 Den urettferdige tar imot bestikkelser
          fra annen manns lomme
          for å fordreie rettens gang.
          
   
24 Den kloke har visdom for øye,
          dårens blikk flakker til jordens ender.
          
   
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
          til bitter sorg for henne som fødte ham.
          
   
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter,
          verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
          
   
27 Klok er den som sparer på ord,
          den forstandige holder hodet kaldt.
          
   
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier,
          og klok så lenge han holder munn.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»