Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
          enn huset fullt av festmat og krangel.
          
   
 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
          og får del i arven med brødrene hans.
          
   
 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
          men Herren prøver hjertene.
          
   
 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
          løgneren hører på skadelig snakk.
          
   
 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
          den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
          
   
 6 Barnebarn er de gamles krone,
          fedrene er barnas stolthet.
          
   
 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
          løgn enda mindre for en stormann.
          
   
 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
          hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
          
   
 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
          den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
          
   
10 Advarsler biter bedre på den kloke
          enn hundre slag på dåren.
          
   
11 Den som er ond, søker bare opprør,
          men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
          
   
12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
          enn en dåre i hans dumhet.
          
   
13 Lønner noen godt med ondt,
          viker ulykken aldri fra hans hus.
          
   
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom.
          Hold opp før tretten bryter løs!
          
   
15 Å frikjenne en skyldig
          eller å dømme en som har rett
          – Herren avskyr begge deler.
          
   
16 Hva hjelper penger i dårens hånd?
          Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
          
   
17 En venn viser alltid kjærlighet,
          en bror er født til å hjelpe i nød.
          
   
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for sin neste.
          
   
19 Den som elsker trette, elsker synd.
          Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
          
   
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode,
          en svikefull tunge fører i ulykke.
          
   
21 Sorg får den som har en dåre til sønn,
          far til en narr får ingen glede.
          
   
22 Glede i hjertet gir god helse,
          mismot tærer på kroppen.
          
   
23 Den urettferdige tar imot bestikkelser
          fra annen manns lomme
          for å fordreie rettens gang.
          
   
24 Den kloke har visdom for øye,
          dårens blikk flakker til jordens ender.
          
   
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
          til bitter sorg for henne som fødte ham.
          
   
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter,
          verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
          
   
27 Klok er den som sparer på ord,
          den forstandige holder hodet kaldt.
          
   
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier,
          og klok så lenge han holder munn.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.