Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
20Vinen er en spotter,
          sterk drikk er en skrålhals,
          vettløs er den som raver i rus.
          
   
 2 Kongens trussel er som løvens brøl,
          den som gjør ham sint, setter livet på spill.
          
   
 3 Å holde seg fra trette er en ære for mannen,
          den som er dum, ypper til strid.
          
   
 4 Den late vil ikke pløye om høsten,
          han venter avling, men får ingen.
          
   
 5 Som dypt vann er tankene i menneskehjertet,
          den forstandige kan øse av dem.
          
   
 6 Mange taler høyt om sin egen troskap,
          men hvor finnes den en kan stole på?
          
   
 7 Den rettferdige er hel i sin ferd,
          heldige er barna etter ham.
          
   
 8 En konge som sitter på dommersetet,
          skiller ut alt ondt med sitt blikk.
          
   
 9 Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent,
          jeg er renset for synd»?
          
   
10 To slags vekt og to slags mål,
           Herren avskyr dem begge.
          
   
11 Selv en ung gutt viser i handling
          om det han gjør, er rent og rett.
          
   
12 Øret som hører, og øyet som ser,
           Herren har skapt dem begge.
          
   
13 Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig;
          lukk opp øynene og spis deg mett.
          
   
14 «Bare skrap», sier kjøperen,
          men når han går bort, er han fornøyd med seg selv.
          
   
15 Det finnes gull og perler i mengder,
          men klok tale er et sjeldent smykke.
          
   
16 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed,
          ta dem i pant for de ukjente!
          
   
17 Løgnens brød smaker godt,
          men siden blir munnen full av grus.
          
   
18 Når en rådslår, lykkes planene.
          Hold råd før du fører krig!
          
   
19 Den som baktaler, røper hemmeligheter;
          hold deg borte fra den som er løsmunnet!
          
   
20 Den som forbanner sin far eller mor,
          hans lampe skal slukne når mørket faller på.
          
   
21 En arv som en river til seg for tidlig,
          gir ingen velsignelse til slutt.
          
   
22 Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.»
          Vent på Herren, så hjelper han deg.
          
   
23 Herren avskyr to slags lodd,
          falsk vekt er ikke av det gode.
          
   
24 Det er Herren som styrer mannens steg.
          Hvordan kan et menneske forstå sin vei?
          
   
25 Det er en snare for mennesket å gi hellige løfter
          før en har tenkt seg om.
          
   
26 En vis konge skiller ut de urettferdige
          og lar hjulet rulle over dem.
          
   
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe,
          den ransaker alle rom i hans indre.
          
   
28 Godhet og troskap er et vern om kongen,
          han støtter sin trone på godhet.
          
   
29 Styrke er en pryd for de unge,
          grå hår en ære for de gamle.
          
   
30 Sviende sår renser bort det onde,
          slag renser de innerste rom.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»