Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
16Menneskehjertet legger sine planer,
          men Herren legger svaret på hans tunge.
          
   
 2 En mann kan synes at hans ferd er ren,
          men Herren prøver tankene.
          
   
 3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd,
          så skal dine planer lykkes.
          
   
 4 Herren skapte alt for et formål,
          også den urettferdige for ulykkens dag.
          
   
 5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte,
          når tiden er inne, blir han straffet.
          
   
 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet,
          den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde.
          
   
 7 Den som går veier som gleder Herren,
          får fred også med fiendene sine.
          
   
 8 Bedre å ha lite med rettferd
          enn å få stor vinning med urett.
          
   
 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei,
          men det er Herren som styrer skrittene hans.
          
   
10 På kongens lepper er rette svar,
          han svikter ikke når han feller dom.
          
   
11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak,
          hvert vektlodd i pungen er hans verk.
          
   
12 Konger avskyr lovløs gjerning,
          for ved rettferd skal tronen trygges.
          
   
13 Ærlige lepper er til glede for kongen,
          han elsker den som taler rett.
          
   
14 Kongens harme bærer bud om død,
          men en vis kan stille harmen.
          
   
15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget,
          hans velvilje er som en sky med vårregn.
          
   
16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull,
          å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv.
          
   
17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde,
          den som akter på sin ferd, bevarer livet.
          
   
18 Stolthet kommer før sammenbrudd,
          hovmod før fall.
          
   
19 Bedre å være ydmyk med de fattige
          enn å dele bytte med de stolte.
          
   
20 Den som handler forstandig, skal finne det gode,
          salig er den som stoler på Herren.
          
   
21 Klok kalles den som har visdom i hjertet,
          veltalende tunge gir større lærdom.
          
   
22 Den som har forstand, har en kilde til liv,
          det er dumt å formane den dumme.
          
   
23 Den vises hjerte gjør munnen hans klok,
          legger mer og mer lærdom på leppene hans.
          
   
24 Vennlige ord er dryppende honning,
          søte for sjelen og sunne for kroppen.
          
   
25 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
26 Sulten får en arbeider til å slite,
          hungeren driver ham fram.
          
   
27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap,
          på leppene hans brenner det som ild.
          
   
28 En som er svikefull, volder trette,
          den som baktaler andre, skiller venn fra venn.
          
   
29 Voldsmannen lokker sin neste
          og fører ham inn på en vei som ikke er god.
          
   
30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik,
          presser leppene sammen og setter det onde i verk.
          
   
31 Grå hår er en fager krone,
          på rettferds vei er den å finne.
          
   
32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt,
          bedre å styre sitt sinn enn å innta en by.
          
   
33 Terningen kastes på fanget,
          hvordan den faller, bestemmer Herren.
Ordsp 16,4 viser til Rom 9,19ff
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.