Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
13En sønn blir vis av fars formaning,
          spotteren hører ikke på advarsler.
          
   
 2 Av munnens frukt kan en nyte godt,
          men svikere hungrer etter vold.
          
   
 3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet,
          den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
          
   
 4 Den late får ikke det han begjærer,
          men flittige får i overflod.
          
   
 5 Den rettferdige hater løgnaktig tale,
          den urettferdige handler skammelig og frekt.
          
   
 6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd,
          men urett fører en synder til fall.
          
   
 7 Én kan spille rik, men har ingen ting,
          en annen spiller fattig, men eier mye.
          
   
 8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom,
          men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
          
   
 9 De rettferdiges lys skinner klart,
          men de urettferdiges lampe slukner.
          
   
10 Hovmod fører bare til trette,
          vise er de som tar imot råd.
          
   
11 Lettvunnet rikdom minker fort,
          den som samler jevnt og trutt, får mer.
          
   
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt,
          et oppfylt ønske er et livets tre.
          
   
13 Den som forakter ordet, går det ille,
          den som har ærefrykt for budet, får lønn.
          
   
14 Den vises lære er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
15 God forstand vinner velvilje,
          svikeres ferd er alltid den samme.
          
   
16 Den kløktige opptrer med forstand,
          dåren viser fram sin dumhet.
          
   
17 En upålitelig budbærer faller i ulykke,
          et trofast sendebud bringer legedom.
          
   
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning.
          Den som lar seg vise til rette, får ære.
          
   
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt,
          dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
          
   
20 Den som ferdes med de vise, blir vis,
          men den som omgås dårer, går det ille.
          
   
21 Ulykke forfølger syndere,
          den rettferdige lønnes med det som er godt.
          
   
22 Den gode etterlater arv til barnebarn,
          det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
          
   
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde,
          men alt går tapt når uretten rår.
          
   
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn,
          den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
          
   
25 Den rettferdige får spise seg mett,
          men urettferdige må gå med magen tom.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.