Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
13En sønn blir vis av fars formaning,
          spotteren hører ikke på advarsler.
          
   
 2 Av munnens frukt kan en nyte godt,
          men svikere hungrer etter vold.
          
   
 3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet,
          den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
          
   
 4 Den late får ikke det han begjærer,
          men flittige får i overflod.
          
   
 5 Den rettferdige hater løgnaktig tale,
          den urettferdige handler skammelig og frekt.
          
   
 6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd,
          men urett fører en synder til fall.
          
   
 7 Én kan spille rik, men har ingen ting,
          en annen spiller fattig, men eier mye.
          
   
 8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom,
          men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
          
   
 9 De rettferdiges lys skinner klart,
          men de urettferdiges lampe slukner.
          
   
10 Hovmod fører bare til trette,
          vise er de som tar imot råd.
          
   
11 Lettvunnet rikdom minker fort,
          den som samler jevnt og trutt, får mer.
          
   
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt,
          et oppfylt ønske er et livets tre.
          
   
13 Den som forakter ordet, går det ille,
          den som har ærefrykt for budet, får lønn.
          
   
14 Den vises lære er en kilde til liv
          slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
          
   
15 God forstand vinner velvilje,
          svikeres ferd er alltid den samme.
          
   
16 Den kløktige opptrer med forstand,
          dåren viser fram sin dumhet.
          
   
17 En upålitelig budbærer faller i ulykke,
          et trofast sendebud bringer legedom.
          
   
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning.
          Den som lar seg vise til rette, får ære.
          
   
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt,
          dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
          
   
20 Den som ferdes med de vise, blir vis,
          men den som omgås dårer, går det ille.
          
   
21 Ulykke forfølger syndere,
          den rettferdige lønnes med det som er godt.
          
   
22 Den gode etterlater arv til barnebarn,
          det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
          
   
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde,
          men alt går tapt når uretten rår.
          
   
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn,
          den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
          
   
25 Den rettferdige får spise seg mett,
          men urettferdige må gå med magen tom.
Note: livets tre: >3,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»