Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
19Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn en dåre med falske lepper.
          
   
 2 Iver uten kunnskap er av det onde,
          den som har hastverk, trår feil.
          
   
 3 Egen dumhet fører mennesket til fall,
          men hjertet raser mot Herren.
          
   
 4 Rikdom skaffer mange venner,
          men den fattige mister den vennen han har.
          
   
 5 Falske vitner slipper ikke straff,
          de som farer med løgn, går ikke fri.
          
   
 6 Mange smisker for storfolk,
          alle er venner med den som gir gaver.
          
   
 7 Den fattige foraktes av alle sine slektninger,
          til og med vennene hans holder seg borte.
          Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.
          
   
 8 Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært,
          den som tar vare på forstand, finner det gode.
          
   
 9 Falske vitner slipper ikke straff,
          den som farer med løgn, går til grunne.
          
   
10 Det passer ikke for dåren å leve i overflod,
          enda mindre for slaven å herske over fyrster.
          
   
11 Forstand gjør mennesket sen til vrede,
          det setter sin ære i å bære over med feiltrinn.
          
   
12 Kongens sinne er som løvens brøl,
          hans velvilje er som dugg over gresset.
          
   
13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far;
          kvinnetrette er som stadig takdrypp.
          
   
14 Hus og eiendom er arv fra fedrene,
          en forstandig kone er en gave fra Herren.
          
   
15 Latskap dysser i søvn,
          den som er doven, må sulte.
          
   
16 Den som tar vare på budet, tar vare på livet,
          den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø.
          
   
17 Den som hjelper den fattige, låner til Herren,
          som vil lønne ham for det han har gjort.
          
   
18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp,
          men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.
          
   
19 Den som lar harmen ta makten, må bære straffen;
          vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen.
          
   
20 Lytt til råd og ta imot formaning,
          så blir du vis til slutt.
          
   
21 Det er mange tanker i menneskehjertet,
          men det er Herrens vilje som skjer.
          
   
22 Troskap er det en ønsker av et menneske;
          bedre å være fattig enn en løgner.
          
   
23 Å frykte Herren gir liv,
          mett kan en gå til nattens hvile
          og være trygg for det onde.
          
   
24 Den late stikker hånden i fatet,
          men får den ikke opp til munnen engang.
          
   
25 Slå spotteren, så blir den vettløse klok,
          vis den forstandige til rette, så får han større innsikt.
          
   
26 Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor.
          En slik sønn bringer spott og skam.
          
   
27 Hold opp med å høre på formaning, min sønn,
          om du vil vike fra kunnskapens ord!
          
   
28 Et ondsinnet vitne håner retten,
          lovløses munn sluker ondskap.
          
   
29 Straff er fastsatt for spotterne,
          og pryl for dårenes rygg.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»