Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens dag er nær for Egypt
30Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Klag og skrik: For en dag!
          
   
 3 Dagen er nær,
           Herrens dag er nær,
          en skytung dag.
          Tiden er inne
          for folkeslagene.
          
   
 4 Sverd kommer over Egypt.
          Rier av angst griper Kusj
          når egyptere blir drept,
          når rikdommene blir tatt fra dem
          og grunnmurene jevnet med jorden.
          
   
 5 Kusj og Put,
          Lud og alle ørkenfolk,
          Kub og menn fra land de står i pakt med,
          skal falle for sverd sammen med dem.
          
   
 6 Så sier Herren:
          De som støtter Egypt, skal falle.
          Den stolte makten deres skal gå under.
          Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,
          sier Herren Gud.
          
   
 7 De skal legges øde blant land som er lagt øde,
          byene skal ligge blant ruinbyer.
          
   
 8 De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg setter Egypt i brann,
          og når alle som hjelper det, blir knust.
          
   
 9 På den dagen skal budbærere fra meg
          dra ut med skip
          for å skremme det trygge Kusj.
          Rier av angst griper dem
          når dagen kommer for Egypt.
          For se, den kommer!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt
          med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
          
   
11 Han og hans folk med ham,
          brutale folkeslag,
          skal føres dit for å herje landet.
          De skal trekke sverd mot Egypt
          og fylle landet med falne.
          
   
12 Jeg lar elvene tørke ut
          og gir landet i hendene på onde.
          Med fremmedes hånd
          ødelegger jeg landet og alt som fyller det.
          Jeg, Herren, har talt.
          
   
13 Så sier Herren Gud:
          Jeg lar avgudene gå til grunne
          og gjør ende på fillegudene i Nof.
          Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.
          Jeg sprer frykt i landet.
          
   
14 Jeg legger Patros øde,
          setter Soan i brann
          og feller dom over No.
          
   
15 Jeg øser ut min harme over Sin,
          festningsbyen i Egypt,
          og ødelegger rikdommene i No.
          
   
16 Jeg setter Egypt i brann,
          Sin skal vri seg i smerte,
          No skal stormes
          og Nof tas ved høylys dag.
          
   
17 De unge mennene i On og Pi-Beset
          skal falle for sverd,
          og kvinnene må gå i fangenskap.
          
   
18 I Tahpanhes blir dagen mørk
          når jeg bryter i stykker
          herskerstavene i Egypt
          så den stolte makten tar slutt.
          Skyer skal dekke byen,
          døtrene hennes må gå i fangenskap.
          
   
19 Jeg feller dom over Egypt.
          De skal kjenne at jeg er Herren.

Faraos makt er brutt
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
          
   
21 Menneske, jeg har brukket armen
          på farao, kongen i Egypt.
          Se, den er ikke forbundet
          så den kan bli frisk igjen.
          Ingen har lagt den i fatle
          så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
          
   
22 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,
          og brekker begge armene hans,
          både den sterke og den brukne.
          Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
          
   
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
24 Jeg styrker armene til kongen i Babel
          og gir ham mitt sverd i hånden,
          men faraos armer brekker jeg.
          Med banesår skal han sukke
          og stønne foran ham.
          
   
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel,
          men faraos armer skal synke.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen
          og han retter det mot Egypt.
          
   
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          De skal kjenne at jeg er Herren.
Note: Kusj: >29,10. Put, Lud: >Jes 66,19.
Note: fra Migdol til Syene: >29,10.
Note: Nof: >Jes 19,13.
Note: Soan: >4 Mos 13,22. No: >Jer 46,25.
Esek 30,15 viser til Jer 46,25
Note: Sin: trolig Pelusium, øst for Nil-deltaet.
Note: On: >1 Mos 41,45. Pi-Beset: by i Nil-deltaet.
Note: Tahpanhes: >Jer 2,16.
Note: i det ellevte året: år 586 f.Kr. Jf. 20,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»