Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Sederen som er falt
31Det var i det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden. Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans:
        
          Hvem ligner du i din storhet?
          
   
 3 Se på Assur,
          en seder på Libanon med vakre greiner,
          en skyggefull skog, høy av vekst.
          Kronen rakk opp mellom skyene.
          
   
 4 Vannet gjorde sederen stor,
          den fikk sin vekst fra dypet,
          derfra gikk strømmene
          rundt stedet der den var plantet,
          derfra rant bekkene
          til alle trær på marken.
          
   
 5 Derfor ble den høyere
          enn alle trær på marken.
          Den fikk mange greiner,
          kvistene ble lange
          av vannet som strømmet så rikt.
          
   
 6 Alle fugler under himmelen
          bygde rede i greinene,
          alle dyr på marken
          fødte sine unger under løvverket,
          og i skyggen av sederen
          bodde mange folkeslag.
          
   
 7 Den var vakker og stor
          med sine lange greiner,
          for røttene fikk rikelig med vann.
          
   
 8 Ingen seder i Guds hage
          kunne måle seg med den,
          ingen sypress hadde slike greiner,
          ingen platan så rikt løvverk.
          Ikke noe tre i Guds hage
          var så vakkert som den.
          
   
 9 Så vakker hadde jeg gjort den,
          med en rikdom av greiner,
          at alle Eden-trær i Guds hage
          var misunnelige på den.
          
   
10 Derfor sier Herren Gud:
          Den ble høy av vekst,
          strakte sin krone opp mellom skyene
          og ble hovmodig
          fordi den var høy.
          
   
11 Derfor overga jeg den
          til høvdingen over folkeslagene,
          så han kunne gripe inn mot den.
          På grunn av uretten
          drev jeg den ut.
          
   
12 Fremmede, brutale folkeslag
          hogg den ned og lot den ligge.
          På fjellene og ned i dalene falt greinene.
          Kvistene lå brukket
          i alle bekkefar på jorden.
          Alle jordens folk
          som bodde i skyggen av den,
          brøt opp og lot sederen ligge.
          
   
13 På den falne stammen
          slo alle fugler under himmelen seg ned,
          til løvverket kom alle dyr på marken.
          
   
14 Derfor skal ingen trær som står ved vann,
          vokse for høyt
          og strekke kronen opp mellom skyene.
          Ingen som suger vann,
          skal nå så høyt som dit.
          For alle er prisgitt døden
          i landet der nede,
          blant mennesker som har gått i graven.
          
   
15 Så sier Herren Gud:
          Den dagen sederen fór ned til dødsriket,
          lot jeg dypet sørge over den og dekke seg til.
          Jeg holdt strømmene tilbake,
          vannmassene ble borte.
          Jeg kledde Libanon i sørgedrakt,
          alle trær på marken tørket bort.
          
   
16 Jeg fikk folkeslag til å skjelve
          av braket da den falt,
          da jeg førte den ned i dødsriket,
          til dem som har gått i graven.
          De fant trøst i landet der nede,
          alle Eden-trærne,
          de utvalgte, de beste på Libanon,
          alle som suget til seg vann.
          
   
17 Også de var gått ned til dødsriket sammen med den,
          ned til dem som var falt for sverd.
          De som hadde bodd i skyggen av den,
          ble sådd ut blant folkeslagene.
          
   
18 Hvem ligner du da blant Eden-trær
          i ære og storhet?
          Du skal støtes ned
          sammen med Eden-trærne
          til landet der nede.
          Der skal du ligge blant uomskårne,
          blant dem som er drept med sverd,
          det er farao og hele hans støyende flokk,
          sier Herren Gud.
Note : Guds hage: >28,13.
Esek 31,16 viser til Esek 32,18
Note : Eden-trærne: bilde på andre konger.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.