Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Domsord mot Egypt
29I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom Herrens ord til meg:  2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,  3 tal og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer over deg,
          farao, konge i Egypt,
          store uhyre
          som ligger rolig i elvene,
          du som sier: «Nilen er min,
          jeg har laget den selv.»
          
   
 4 Jeg setter kroker i kjevene på deg
          og kleber fisk fra elvene dine
          fast til skjellene dine.
          Jeg drar deg opp av elvene,
          og all fisk fra elvene
          kleber seg fast til skjellene dine.
          
   
 5 Jeg slenger deg ut i ørkenen,
          deg og all fisken fra elvene.
          Du skal bli liggende på marken,
          og ingen skal samle eller sanke deg sammen.
          Jeg gir deg til føde for jordens ville dyr
          og for himmelens fugler.
          
   
 6 Da skal alle som bor i Egypt,
          kjenne at jeg er Herren,
          for de har vært en rørstav for Israels hus.
          
   
 7 Når de griper deg i hånden, blir du knekket,
          men du flenger armen på dem.
          Når de støtter seg på deg, blir du knust,
          men du gjør alle hofter kraftløse.
          
   
 8 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg lar sverd komme over deg,
          jeg utrydder både mennesker og dyr.
          
   
 9 Egypt skal bli til ødemark og ørken,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»
          
   
10 Derfor kommer jeg mot
          både deg og elvene dine,
          jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark,
          fra Migdol til Syene,
          til grensen mot Kusj.
          
   
11 Der skal menneskefot ikke trå
          og dyrefot ikke tråkke.
          Ingen skal bo der på førti år.
          
   
12 Jeg gjør Egypt til en ødemark
          blant land som er lagt øde.
          Byene skal ligge øde
          blant ruinbyer i førti år.
          Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
13 Men så sier Herren Gud:
          Etter førti år
          samler jeg egypterne
          fra folkene de er spredt blant.
          
   
14 Da vender jeg skjebnen for egypterne.
          Jeg fører dem tilbake til Patros,
          landet de kom fra.
          Der skal de bli til et lite kongerike.
          
   
15 Det skal bli mindre enn andre riker
          og aldri mer heve seg over folkeslagene.
          Jeg gjør dem så få
          at de ikke kan herske over andre.
          
   
16 Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt.
          De skal bekjenne sin skyld
          fordi de vendte seg til egypterne.
          De skal kjenne at jeg er Herren Gud.

Babel-kongen får lønn for strevet
17 Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg: 18 Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.
   
19 Derfor sier Herren Gud: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn. 20 Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren Gud.
   
21 Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

22. januar 2022

Dagens bibelord

Romarane 9,20–24

Les i nettbibelen

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? ... Vis hele teksten

20Men kven er du, menneske, som tek til motmæle mot Gud? Kan verket seia til handverkaren: «Kvifor laga du meg slik?» 21Eller har ikkje pottemakaren makt over leira, så han av same leirklumpen kan laga ei krukke til fint bruk og ei anna til simplare bruk? 22Og endå Gud ville visa sin vreide og kunngjera si makt, har han med stort tolmod bore over med dei krukkene som var under vreiden og laga for å gå til grunne. 23Han gjorde det for å kunngjera kor rik hans herlegdom er for dei som han ville visa miskunn, dei som han på førehand hadde gjort ferdige til herlegdom. 24Oss òg har han kalla til å vera slike krukker, ikkje berre mellom jødane, men mellom heidningane òg.