Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Domsord mot nabofolk
25Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem.  3 Si til ammonittene: Hør ordet fra Herren Gud:
        
          Så sier Herren Gud:
          Du sa ha-ha!
          om min helligdom da den ble vanhelliget,
          om Israels land da det ble lagt øde,
          om Judas hus da de gikk i eksil.
          
   
 4 Se, derfor vil jeg la folkene fra øst ta deg i eie.
          De skal slå leir og sette opp boliger hos deg.
          De skal spise din frukt og drikke din melk.
          
   
 5 Rabba gjør jeg til beitemark for kameler,
          Ammon til hvileplass for småfe.
          Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
          
   
 6 For så sier Herren Gud:
          Du klappet i hendene,
          du trampet med føttene,
          du frydet deg over Israels land i forakt.
          
   
 7 Se, derfor løfter jeg hånden mot deg
          og gir deg til bytte for andre folkeslag.
          Jeg utrydder deg fra folkene,
          jeg utsletter deg fra landene,
          jeg ødelegger deg.
          Og du skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
 8 Så sier Herren Gud:
          Moab og Se'ir har sagt:
          «Judas hus er som alle andre folkeslag.»
          
   
 9 Se, derfor åpner jeg
          Moabs høydedrag ved byene,
          fra byene til grensen,
          Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
          landets pryd.
          
   
10 Jeg lar folkene fra øst ta landet i eie
          slik jeg gjorde med ammonittene.
          Ammonittene skal ikke bli husket
          blant folkeslagene.
          
   
11 Mot Moab setter jeg dommen i verk,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
12 Så sier Herren Gud:
          Edom har hevnet seg på Judas hus
          og ført stor skyld over seg med sin hevn.
          
   
13 Derfor sier Herren Gud:
          Jeg løfter hånden mot Edom
          og utrydder mennesker og dyr.
          Jeg legger landet øde.
          Fra Teman til Dedan skal de falle for sverd.
          
   
14 Jeg hevner meg på Edom
          ved mitt folk Israel,
          de skal gjøre med Edom
          etter min vrede og harme.
          Edom skal få kjenne min hevn,
          sier Herren Gud.
          
   
15 Så sier Herren Gud:
          Filisterne tok hevn,
          de hevnet seg med forakt
          og herjet for gammelt fiendskaps skyld.
          
   
16 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg løfter hånden mot filisterne,
          jeg utrydder kreterne
          og utsletter resten av kystens folk.
          
   
17 Jeg tar en hard hevn over dem
          med flammende straff.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg hevner meg på dem.
Note: folkene fra øst: nomadestammer øst for Kanaan. >1 Mos 29,1.
Note: Rabba: >21,25.
Note: Teman: område i Edom. Dedan: landområde i Nord-Arabia.
Esek 25,15 viser til Jer 47,1ff
Esek 25,16 viser til Sef 2,5
Note: kreterne: >1 Sam 30,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. oktober 2021

Dagens Bibelord

Jakob 3,4–12

Les i nettbibelen

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! ... Vis hele teksten

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! 6Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. 7Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! 11Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.