Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens dag er nær for Egypt
30Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Klag og skrik: For en dag!
          
   
 3 Dagen er nær,
           Herrens dag er nær,
          en skytung dag.
          Tiden er inne
          for folkeslagene.
          
   
 4 Sverd kommer over Egypt.
          Rier av angst griper Kusj
          når egyptere blir drept,
          når rikdommene blir tatt fra dem
          og grunnmurene jevnet med jorden.
          
   
 5 Kusj og Put,
          Lud og alle ørkenfolk,
          Kub og menn fra land de står i pakt med,
          skal falle for sverd sammen med dem.
          
   
 6 Så sier Herren:
          De som støtter Egypt, skal falle.
          Den stolte makten deres skal gå under.
          Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,
          sier Herren Gud.
          
   
 7 De skal legges øde blant land som er lagt øde,
          byene skal ligge blant ruinbyer.
          
   
 8 De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg setter Egypt i brann,
          og når alle som hjelper det, blir knust.
          
   
 9 På den dagen skal budbærere fra meg
          dra ut med skip
          for å skremme det trygge Kusj.
          Rier av angst griper dem
          når dagen kommer for Egypt.
          For se, den kommer!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt
          med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
          
   
11 Han og hans folk med ham,
          brutale folkeslag,
          skal føres dit for å herje landet.
          De skal trekke sverd mot Egypt
          og fylle landet med falne.
          
   
12 Jeg lar elvene tørke ut
          og gir landet i hendene på onde.
          Med fremmedes hånd
          ødelegger jeg landet og alt som fyller det.
          Jeg, Herren, har talt.
          
   
13 Så sier Herren Gud:
          Jeg lar avgudene gå til grunne
          og gjør ende på fillegudene i Nof.
          Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.
          Jeg sprer frykt i landet.
          
   
14 Jeg legger Patros øde,
          setter Soan i brann
          og feller dom over No.
          
   
15 Jeg øser ut min harme over Sin,
          festningsbyen i Egypt,
          og ødelegger rikdommene i No.
          
   
16 Jeg setter Egypt i brann,
          Sin skal vri seg i smerte,
          No skal stormes
          og Nof tas ved høylys dag.
          
   
17 De unge mennene i On og Pi-Beset
          skal falle for sverd,
          og kvinnene må gå i fangenskap.
          
   
18 I Tahpanhes blir dagen mørk
          når jeg bryter i stykker
          herskerstavene i Egypt
          så den stolte makten tar slutt.
          Skyer skal dekke byen,
          døtrene hennes må gå i fangenskap.
          
   
19 Jeg feller dom over Egypt.
          De skal kjenne at jeg er Herren.

Faraos makt er brutt
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
          
   
21 Menneske, jeg har brukket armen
          på farao, kongen i Egypt.
          Se, den er ikke forbundet
          så den kan bli frisk igjen.
          Ingen har lagt den i fatle
          så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
          
   
22 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,
          og brekker begge armene hans,
          både den sterke og den brukne.
          Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
          
   
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
24 Jeg styrker armene til kongen i Babel
          og gir ham mitt sverd i hånden,
          men faraos armer brekker jeg.
          Med banesår skal han sukke
          og stønne foran ham.
          
   
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel,
          men faraos armer skal synke.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen
          og han retter det mot Egypt.
          
   
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          De skal kjenne at jeg er Herren.
Note : Kusj: >29,10. Put, Lud: >Jes 66,19.
Note : fra Migdol til Syene: >29,10.
Note : Nof: >Jes 19,13.
Note : Soan: >4 Mos 13,22. No: >Jer 46,25.
Esek 30,15 viser til Jer 46,25
Note : Sin: trolig Pelusium, øst for Nil-deltaet.
Note : On: >1 Mos 41,45. Pi-Beset: by i Nil-deltaet.
Note : Tahpanhes: >Jer 2,16.
Note : i det ellevte året: år 586 f.Kr. Jf. 20,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.