Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Ve den blodige byen
24Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden:  2 Menneske, skriv opp navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! For Babels konge har rykket fram mot Jerusalem på nettopp denne dagen.  3 Fortell en lignelse til dette trassige folket. Si til dem:
        
          Så sier Herren Gud:
          Sett gryta over!
          Sett den over og hell i vann!
          
   
 4 Legg kjøttstykker oppi,
          bare gode stykker av lår og bog,
          fyll gryta med de beste knokene!
          
   
 5 Ta det beste av småfeet!
          Legg ved under gryta.
          La den koke opp,
          og la knokene stå og koke.
          
   
 6 Derfor, så sier Herren Gud:
          Ve den blodige byen,
          gryta som har skjolder,
          og som skjoldene ikke går av.
          Tøm den, stykke for stykke.
          Det er ikke kastet lodd om den.
          
   
 7 For det fløt blod der i byen.
          De lot det renne på nakne berget
          og slo det ikke ut på bakken
          så jorden kunne dekke det.
          
   
 8 For å gi harmen fritt løp,
          for å få hevn,
          lot jeg blodet renne på nakne berget
          så det ikke skulle dekkes til.
          
   
 9 Derfor, så sier Herren Gud:
          Ve den blodige byen!
          Også jeg gjør bålet stort.
          
   
10 Legg på mye ved,
          tenn opp ild!
          Kok kjøttet tørt,
          kok kraften inn,
          la knokene bli brent.
          
   
11 La gryta stå tom på glørne
          til den blir så varm
          at kobberet gløder.
          Så skal urenheten smeltes ut av den
          og skjoldene bli borte.
          
   
12 Skjolder gir strev.
          Men skjoldene går ikke av,
          i ilden med dem!
          
   
13 Du er uren og skamløs.
          Jeg renset deg,
          og enda ble du ikke ren.
          Nå vil jeg ikke rense deg mer
          før jeg har brukt opp min harme på deg.
          
   
14 Jeg, Herren, har talt.
          Det kommer, jeg setter det i verk,
          jeg lar ikke være.
          Jeg viser ikke medfølelse
          og angrer ikke.
          Etter din ferd og dine gjerninger
          skal du dømmes,
          sier Herren Gud.

Profetens sorg
15 Herrens ord kom til meg: 16 Menneske, se, med ett slag tar jeg fra deg det som gir øynene glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer! 17 Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgehøytid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!
   
18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt. 19 Da sa folket til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva dette har med oss å gjøre? Hvorfor gjør du det?»
   
20 Jeg svarte: Herrens ord kom til meg: 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, deres stolte vern, det som gir øynene glede og som sjelen lengter etter. Sønnene og døtrene som dere forlot, skal falle for sverd. 22 Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Skjul ikke skjegget, spis ikke brødet folk kommer med! 23 Bind turbanen om hodet, ta sandaler på føttene! Sørg ikke, gråt ikke! Dere skal visne bort i syndene deres og stønne til hverandre. 24 Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
   
25 Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det som gir øynene glede og som sjelen bærer på, sønnene og døtrene deres, 26 den dagen skal den som slipper unna, komme til deg og la deg få høre om det. 27 Den dagen skal munnen din åpnes foran den som slapp unna. Du skal snakke og ikke lenger være taus. Du skal være et varsel for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Esek 24,1 viser til 2 Kong 25,1, Jer 52,4
Note : i det niende året: år 588 f.Kr. Jf. 20,1.
Esek 24,17 viser til 3 Mos 10,6, 3 Mos 13,45, 2 Sam 15,30, Jer 16,7, Mi 3,7
Note : Skjul ikke skjegget: tegn på sorg. brødet folk kommer med: kanskje mat som naboer og familie kom med til sørgende.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.