Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Jerusalems ledere
11Nå løftet ånden meg opp og førte meg til østporten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og midt blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.  2 Herren sa til meg: «Menneske! Dette er de mennene som tenker ut urett og gir dårlige råd her i byen,  3 de som sier: Å bygge hus har ingen hast. Byen er gryta, og vi er kjøttet.  4 Tal profetord mot dem. Tal profetord, menneske!»
   
 5 Da kom Herrens ånd over meg og sa at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik taler dere, Israels hus. Jeg kjenner de tankene som kommer opp i dere.  6 Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.  7 Derfor sier Herren Gud: De dere drepte og lot ligge i byen, det er de som er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.  8 Dere frykter for sverdet, men jeg lar sverdet komme over dere, sier Herren Gud.  9 Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullfører dommen over dere. 10 Dere skal falle for sverd, ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Det er ved Israels grense jeg vil dømme dere. 12 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.
Trøsteord til de bortførte
13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre Gud, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»
   
14 Herrens ord kom da til meg: 15 Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus – om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.» 16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til. 17 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18 Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19 Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20 slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 21 Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
   
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet. 23 Nå steg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den. 24 Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg. 25 Og jeg talte til de bortførte om alt det som Herren hadde vist meg.
Esek 11,1 viser til Esek 3,14
Note: ånden: >1,12.
Esek 11,2 viser til Mi 2,1
Esek 11,19 viser til 5 Mos 30,6, Jer 24,7+
Note: et annet hjerte: Jf. 36,26; Jer 31,31ff.
Esek 11,24 viser til Esek 3,14f, Esek 8,3
Note: ånden: >1,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.