Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esekiel

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Neste kapittel

Esekiel kalles til profet
1Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.
   
 2 På den femte dagen i måneden – det var i det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført –  3 kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.
Esekiel får se Guds herlighet
 4 Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden.  5 Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker.  6 Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.  7 Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpusset bronse.  8 De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne måten:  9 Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram. 10 Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt. 11 Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.
   
13 De som lignet levende skapninger, så ut som brennende kull, som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den. 14 Skapningene fór fram og tilbake, det så ut som lynet.
   
15 Jeg så på skapningene, og se! – det sto et hjul på jorden inntil dem på alle fire sider. 16 Hjulene så ut som de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire hjul var like. Det så ut som de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. 17 De kunne bevege seg til alle fire sider, men de snudde seg ikke når de gikk. 18 Hjulene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle de fire hjulringene. 19 Når skapningene beveget seg, beveget også hjulene seg ved siden av dem. Og når skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. 20 Dit ånden ville at de skulle gå, dit gikk de. Og hjulene løftet seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene. 21 De gikk når skapningene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.
   
22 Over hodene på skapningene var det noe som lignet en hvelving. Den var utspent over hodene deres og så ut som is – skremmende. 23 Under hvelvingen strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver skapning hadde enda to vinger, to vinger som dekket kroppen. 24 Og jeg hørte lyden av vingene når de beveget seg. Det var som lyden av veldige vannmasser, som røsten av Den veldige. Støyen var som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene. 25 Det lød et drønn fra hvelvingen over hodene deres når de stanset og senket vingene.
   
26 Over hvelvingen som var over hodet på dem, var det noe som så ut som safirstein og lignet en trone. Oppe på tronen satt det en som var lik et menneske av utseende. 27 Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, omgitt av noe som så ut som ild. Og fra hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild omgitt av lysglans. 28 Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.
Note : Kebar-elven: en kanal i forbindelse med Eufrat. Der lå byen Tel-Abib, hvor de bortførte judeerne levde.
Esek 1,2 viser til 2 Kong 24,15
Note : kong Jojakin var blitt bortført: i år 597 f.Kr. På samme tid kom profeten Esekiel til Babel.
Esek 1,5 viser til Esek 10,9ff, Åp 4,6-8
Note : levende skapninger: himmelske vesener som bærer Herrens kongetrone. Jf. kjerubene i kap. 10; jf. 2 Mos 25,18ff.
Note : ånden: kan også oversettes «vinden».
Esek 1,16 viser til Esek 10,9ff
Note : en hvelving: himmelhvelvingen. Over den er Guds trone, jf. v. 26; 10,1.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»