Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

DEN STORE KAMPEN (Kap. 12–14)
Kvinnen og dragen
12    Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.  2 Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.
   
 3 Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner.  4 Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født.  5 Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone.  6 Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte.
   
 7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine,  8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen.  9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:
          «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,
          nå har hans Salvede herredømmet.
          For anklageren er styrtet,
          han som dag og natt anklaget våre søsken
          for vår Guds ansikt.
          
   
11 De har seiret over ham ved Lammets blod
          og ved det ordet de vitnet,
          og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.
          
   
12 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!
          Men ve over jorden og havet!
          For djevelen er kommet ned til dere,
          og hans raseri er stort,
          for han vet at hans tid er kort.»
13 Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. 14 Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted og få den maten hun trenger i én tid og tider og en halv tid, langt borte fra slangen. 15 Ut av gapet spydde slangen vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort i strømmen. 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av gapet sitt. 17 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. 18 Og den stilte seg på stranden ved havet.
Åp 12,1 viser til 1 Kor 9,25, 2 Tim 2,5, 2 Tim 4,7f, Jak 1,12, 1 Pet 5,4, Åp 2,10, Åp 3,11
Note: en kvinne: bilde på Guds folk, som Kristus er utgått fra. Jf. Jes 66,7; Mi 4,10.
Åp 12,2 viser til Mi 4,9f
Åp 12,3 viser til Dan 7,7
Åp 12,6 viser til Åp 11,2f
Åp 12,7 viser til Dan 12,1
Note: Mikael: Erkeengelen Mikael verner om Guds folk. Jf. Jud 9. ▶himmelske vesener.
Note: Og den stilte seg: Mange håndskrifter har «Og jeg stilte meg».
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»