Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

DOMMEN OVER BABYLON (17,1–19,10)
Den store horen
17    En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann.  2 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»
   
 3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn.  4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri.  5 På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»  6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.
        Full av undring så jeg henne.
 7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn.  8 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme.  9 Her trengs det forstand og visdom.
        De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger.
10 Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. 11 Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. 12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. 13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»
   
15 Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. 16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild. 17 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. 18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»
Åp 17,1 viser til Jer 51,13, Åp 15,1
Note: den store horen: et bilde på Roma. Jf. 14,8; 18,2.
Åp 17,9 viser til Åp 13,18
Note: sju fjell: Byen Roma lå på sju høyder.
Forrige kapittelNeste kapittel

22. juni 2021

Dagens Bibelord

Malaki 3,1–5

Les i nettbibelen

1Sjå, eg sender min bodberar, han skal rydda veg for meg. Brått kjem han til sitt tempel, Herren som de søkjer, og bodberaren for pakta, han som de lengtar etter, sjå, han kjem, seier Herren over hærskarane. ... Vis hele teksten

1Sjå, eg sender min bodberar, han skal rydda veg for meg. Brått kjem han til sitt tempel, Herren som de søkjer, og bodberaren for pakta, han som de lengtar etter, sjå, han kjem, seier Herren over hærskarane. 2Men kven kan tola den dagen han kjem, kven kan stå seg når han syner seg? For han er lik elden til smeltaren, lik luten til vaskarane. 3Han skal sitja og smelta og reinsa sølvet. Han skal reinsa levittane, lutra dei som gull og sølv, så dei kan bera fram for Herren offer på rett vis. 4Då skal offera frå Juda og Jerusalem vera til glede for Herren som i gamle dagar, i tidlege år. 5Eg kjem til dykk og held dom. Eg skundar meg å vera vitne mot dei som driv med trolldom, mot dei som bryt ekteskapet, mot dei som sver falskt, mot dei som held att løna for dagarbeidaren, mot dei som undertrykkjer enkjer og farlause og avviser innflyttaren, og som ikkje fryktar meg, seier Herren over hærskarane.