Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Johannes’ åpenbaring
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
En ny himmel og en ny jord 21Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.» Det nye Jerusalem 9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» 10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. 13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler. 15 Han som talte med meg, hadde en målestang av gull. Med den skulle han måle byen og dens porter og murer. 16 Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var 12 000 stadier lang og like bred og høy. 17 Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. 19 Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, 20 den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. 25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den. 27 Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
08. juni 2023
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. ... Vis hele teksten
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. ... Vis hele teksten
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. 19Eg gjev dei eit anna hjarte, og ei ny ånd gjev eg inni dei. Eg tek steinhjartet ut or kroppen på dei og gjev dei eit kjøthjarte i staden, 20slik at dei kan følgja forskriftene mine, halda fast ved lovene mine og leva etter dei. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. ... Vis hele teksten
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. 19Mun attán sidjiide ođđa váimmu ja deavddán sin ođđa vuoiŋŋain. Mun válddán sin rattis geađgeváimmu ja attán sidjiide oažževáimmu, 20vai sii doahttalit mu báhkkomiid, dollet mu lágaid ja ellet daid mielde. Dalle sii leat mu álbmot, ja mun lean sin Ipmil.