Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til Timoteus

Kapittel 1
1 2 3 4

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, Kristi Jesu apostel, utsendt ved Guds vilje for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus,  2 hilser Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!
Apostelen og hans disippel
 3 Jeg takker stadig for deg og husker på deg natt og dag i mine bønner til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.  4 Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad.  5 Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.
   
 6 Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!  7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.  8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
          
   
 9 Han har frelst oss
          og kalt oss med et hellig kall,
          ikke på grunn av våre gjerninger,
          men etter sin egen vilje og nåde,
          som er gitt oss i Kristus Jesus
          fra evighet av,
          
   
10 og som nå er blitt åpenbart
          ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
          Han har gjort ende på døden
          og ført liv og udødelighet
          fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer. 12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
   
13 Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 14 Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg, ved Den hellige ånd som bor i oss!
   
15 Du kjenner til at alle i Asia har vendt seg fra meg, også Fygelos og Hermogenes. 16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos! For han har mange ganger gitt meg nytt mot og skammet seg ikke over mine lenker. 17 Nei, da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. 18 Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den store dagen! Hvor mye han har gjort i sin tjeneste i Efesos, vet du best selv.
Note : apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre.
2 Tim 1,2 viser til 1 Tim 1,2+
Note : Timoteus: en av =Paulus' medarbeidere.
2 Tim 1,6 viser til 1 Tim 4,14
Note : la hendene på deg: =håndspåleggelse.
2 Tim 1,8 viser til Sal 119,46, Luk 9,26, Rom 1,16, 2 Tim 2,9
Note : fange: Paulus sitter i fengselet i Roma. Jf. v. 16–17; 4,16.
2 Tim 1,11 viser til 1 Tim 2,7
Note : herold: En herold hadde i oppgave å rope ut kunngjøringer på offentlige steder. Ordet kan også oversettes «forkynner».
2 Tim 1,15 viser til 2 Tim 4,16
Note : Asia: Romersk provins i den nordvestlige delen av det nåværende Tyrkia. Brevet inneholder flere henvisninger til byer i denne provinsen: Efesos (1,18; 4,12), Troas (4,13) og Miletos (4,20).
Note : Onesiforos: er ellers ukjent. Muligens er han nylig død. Jf. 4,19.
Neste kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.