Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Førstegrøden og tienden
26Når du kommer inn i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, og du legger det under deg og bosetter deg der,  2 skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn fra jorden i landet ditt, det landet Herren din Gud vil gi deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn.  3 Du skal gå til presten som gjør tjeneste på den tiden, og si: «Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovet våre fedre at han ville gi oss.»  4 Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Herren din Guds alter.
   
 5 For Herren din Guds ansikt skal du ta til orde og si: «Min far var en omflakkende arameer. Han dro ned til Egypt med en liten flokk og bodde der som innflytter. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk.  6 Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss.  7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var.  8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under.  9 Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning. 10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» Du skal sette den ned for Herren din Guds ansikt, og du skal tilbe Herren din Gud. 11 Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levitten og innflytteren som bor hos deg.
   
12 Når du det tredje året, tiendeåret, har samlet inn hele tienden av avlingen din og gitt den til levittene, innflytterne, de farløse og enkene, og de så har spist seg mette i byene dine, 13 da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har tatt det hellige ut av huset og gitt det til levitten, innflytteren, den farløse og enken, nøyaktig slik du har påbudt meg. Jeg har ikke overtrådt eller glemt noen av dine bud. 14 Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Gud og gjort alt det du har pålagt meg. 15 Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk, Israel, og den jord du har gitt oss, slik du med ed lovet våre fedre, et land som flyter av melk og honning.»
Israel stadfester pakten
16 Denne dagen pålegger Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! 17 Du har i dag gitt Herren ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. 18 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. 19 Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.