Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Femte Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Paktkisten og levittenes prestetjeneste 10På den tid sa Herren til meg: «Hugg to steintavler, lik de første, og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en kiste av tre. 2 På tavlene vil jeg skrive de samme ordene som på de første tavlene, de du knuste, og du skal legge dem i kisten.» 3 Jeg laget da en kiste av akasietre, hogg to steintavler, lik de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden. 4 På tavlene skrev han de samme ordene som første gangen, de ti bud som Herren deres Gud hadde forkynt for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg. 5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Jeg la tavlene i kisten jeg hadde laget, og der ble de liggende, slik Herren hadde pålagt meg. 6 Israelittene dro videre fra Bene-Jaakans kilder til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt. Hans sønn Elasar ble prest etter ham. 7 Derfra dro de til Gudgod og fra Gudgod til Jotba, et land med mange bekker. 8 På den tid skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste og til å stå for Herrens ansikt og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag. 9 Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham. 10 Og jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter, som første gangen. Også denne gangen bønnhørte Herren meg. Han ville ikke ødelegge deg. 11 Så sa Herren til meg: «Reis deg, bryt opp og gå i spissen for folket, så de kan dra inn og ta det landet som jeg med ed lovet deres fedre at jeg ville gi dem.» Gud over alle guder 12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; 13 at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel. 14 Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud. 15 Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet, så han valgte ut dere som er deres etterkommere, framfor alle de andre folkene, slik det også er i dag. 16 Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger! 17 For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. 18 Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. 19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt. 20 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 21 Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. 22 Dine fedre var sytti i tallet da de dro ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”