Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Hør, Israel
6Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere.  2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv.  3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.
   
 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.  5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.  6 Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.  9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
   
10 Nå vil Herren din Gud føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg, med store og vakre byer som du ikke har bygd, 11 velfylte hus som du ikke har fylt, utgravde brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet. Når du så har spist og er blitt mett, 12 vokt deg da så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
Herren din Gud skal du frykte og tjene
13 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. 14 Dere skal ikke følge andre guder, slike guder som nabofolkene deres følger. 15 For Herren din Gud, som er hos deg, er en nidkjær Gud. Hans harme kunne flamme opp mot deg og utrydde deg fra jorden.
   
16 Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa. 17 Legg vinn på å holde Herren deres Guds lover, de bud og forskrifter som han har pålagt deg. 18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gå deg vel. Da skal du få komme og innta det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre. 19 Herren vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som han har sagt.
   
20 Når din sønn i morgen spør deg: «Hva betyr disse budene, forskriftene og reglene som Herren vår Gud har gitt dere?» 21 skal du svare: «Vi var slaver hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Herren gjorde store tegn og under for våre øyne og brakte ulykke over Egypt og farao og hele hans hus. 23 Men oss førte han ut derfra slik at han kunne lede oss inn i og gi oss det landet som han med ed hadde lovet våre fedre. 24 Herren påla oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, slik at det kunne gå oss vel alle dager, og at han kunne la oss leve, som han har gjort til denne dag. 25 Og det skal være vår rettferdighet, at vi for Herren vår Guds ansikt trofast følger alle disse budene, slik han har befalt oss.»
5 Mos 6,4 viser til 5 Mos 4,35, Mark 12,29, 1 Kor 8,6, Gal 3,20
Note: Hør, Israel: innledningen til den bekjennelsen som jødene fremsier i sin morgen- og kveldsbønn.
5 Mos 6,16 viser til 2 Mos 17,1-7, Matt 4,7
Note: Massa: >2 Mos 17,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.