Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Høysangen

1 2 3 4 5 6 7 8

Forrige kapittel
8Var du som en bror for meg,
          en som min mor hadde ammet,
          da ville jeg ha kysset deg,
          når vi møttes ute,
          og ingen hadde foraktet meg.
          
   
 2 Så leide jeg deg til min mors hus,
          hun som oppdro meg.
          Jeg skulle skjenket deg krydret vin
          og saft av granateplene mine.
          
   
 3 Hans venstre arm er under mitt hode,
          med den høyre favner han meg.
          
   
 4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre!
          Hvorfor uroer dere kjærligheten,
          hvorfor vekker dere den før den selv vil?

Koret
     5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,
          støttet til sin kjæreste?

Hun
          Under epletreet vekket jeg deg,
          der din mor hadde rier,
          der hun fødte deg.
          
   
 6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,
          et stempel på din arm!
          For kjærligheten er sterk som døden,
          lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
          Den brenner som flammende ild,
          en Herrens brann.
          
   
 7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten,
          elver skyller den ikke bort.
          Om noen gir alt han eier
          for å kjøpe kjærlighet,
          møter han bare forakt.

Koret
     8 Vi har en liten søster
          som ennå ikke har fått bryster.
          Hva skal vi gjøre med vår søster
          den dagen hun blir lovet bort?
          
   
 9 Er hun en mur, vil vi bygge
          tinder av sølv på den.
          Er hun en dør, vil vi sperre den
          med en sederplanke.

   

Hun
    10 Jeg var en mur,
          og brystene mine som tårn;
          men framfor hans øyne har jeg blitt
          lik en som finner fred.
          
   
11 Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon.
          Han ga vinmarken bort til forpakterne,
          hver skulle gi ham
          tusen sølvpenger for frukten.
          
   
12 Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv.
          De tusen er dine, Salomo,
          to hundre er til dem som vokter frukten.

Han
    13 Du jente som holder til i hagene,
          vennene lytter til din stemme.
          La meg få høre den!

   

Hun
    14 Fly, min kjæreste,
          vær som en gasell, som en ung hjort
          over fjell med duftende urter!
Note: Hva skal vi gjøre: Brødrene var formyndere for jenta når faren hennes var død.
Note: Baal-Hamon: ukjent sted.
Note: Min vinmark: >1,6.
Forrige kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.