Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Apostlenes gjerninger
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28| Neste kapittel > |
Løftet om Den hellige ånd 1I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte 2 og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt. 3 Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. 4 En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. 5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.» Jesus blir tatt opp til himmelen 6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. 10 Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» 12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. 13 Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. 14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. En ny apostel 15 En gang på denne tiden sto Peter fram blant søsknene. Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet. 16 «Mine søsken», sa han, «det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den hellige ånd lot David si om Judas, han som viste vei for dem som grep Jesus. 17 Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag. 18 For lønnen han fikk for ugjerningen sin, kjøpte han en åker. Men han falt hodestups så buken revnet og alle innvollene veltet ut. 19 Alle som bor i Jerusalem, fikk vite om dette. På sitt eget språk kalte de derfor åkeren Hakeldama, det betyr Blodåkeren. 20 For det står skrevet i Salmenes bok: La bostedet hans ligge øde, la ingen bo der, og: La en annen overta hans oppdrag. 21 Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22 helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp.» 23 Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias. 24 Så ba de: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt 25 til å ta plassen etter Judas og overta den aposteltjenesten som han forlot da han gikk til sitt eget sted.» 26 De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve. |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
10. juni 2023
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. ... Vis hele teksten
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30Han skal vokse, jeg skal avta.
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. ... Vis hele teksten
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. 25Læresveinane til Johannes kom no i diskusjon med ein jøde om reinsinga. 26Dei gjekk til Johannes og sa til han: «Rabbi, den mannen som var saman med deg på andre sida av Jordan, han som du vitna om, no døyper han, og alle går til han.» 27Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det blir gjeve han frå himmelen. 28De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias, men eg er send føre han. 29Den som har brura, er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, han gleder seg stort når han høyrer røysta til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30Han skal veksa, eg skal minka.
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. ... Vis hele teksten
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. 24Dasgo Johannes ii lean oainnat vel bálkestuvvon giddagassii. 25De čuožžilii nággu buhtástusas Johannesa máhttájeddjiid ja muhtun juvddálaččaid gaskii. 26Máhttájeaddjit manne Johannesa lusa ja dadje: “Rabbi, dál lea gásttašišgoahtán maiddái dat olmmái gii lei duinna don bealde Jordana ja gean birra don duođaštit, ja buohkat mannet su lusa.” 27Johannes vástidii: “Ii oktage oaččo maidege jos dat ii addojuvvo sutnje almmis. 28Dii sáhttibehtet ieža duođaštit ahte mun celken: ‘In mun leat Messias. Mun lean vuolggahuvvon mannat su ovdal.’ 29Irgi lea dat geas lea moarsi. Muhto irggi ustit gii čuožžu ja guldala su, illuda go gullá su jiena. Nu illudan munge, ja mu illu lea dál šaddan ollisin. 30Son ferte stuorrut, muhto mun uhccut.