Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Juda og Tamar 38På den tid dro Juda bort fra brødrene sine og slo seg ned hos en mann i Adullam som het Hira. 2 Der fikk han se datteren til en kanaaneer som het Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne. 3 Hun ble med barn og fødte en sønn. Han kalte ham Er. 4 Så ble hun med barn igjen og fødte en sønn. Hun kalte ham Onan. 5 Siden fikk hun enda en sønn. Hun kalte ham Sjela. Da han ble født, var Juda i Kesib. 6 Juda tok en kone til Er, den førstefødte sønnen sin. Hun het Tamar. 7 Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren tok livet hans. 8 Da sa Juda til Onan: «Gå inn til din brors kone og gjør din plikt som svoger, så du kan skaffe din bror etterkommere.» 9 Men Onan visste at etterkommerne ikke ville bli hans. Når han gikk inn til sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden for ikke å gi broren etterkommere. 10 Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han tok livet hans også. 11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Du må bo som enke i din fars hus til min sønn Sjela er blitt voksen.» For han tenkte: «Bare ikke han også dør slik som brødrene sine.» Så dro Tamar hjem og bodde i sin fars hus. 12 Lang tid gikk. Så døde Sjuas datter, Judas kone. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til saueklipperne i Timna sammen med sin venn Hira fra Adullam. 13 Det ble fortalt Tamar at svigerfaren hennes var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine. 14 Da tok hun av seg enkeklærne og dekket seg med et slør som hun svøpte om seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun hadde sett at Sjela var blitt voksen, likevel var hun ikke blitt hans kone. 15 Da Juda fikk se henne, tenkte han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet. 16 Han gikk bort til henne i veikanten og sa: «Kom, la meg få gå inn til deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får komme inn til meg?» 17 Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av småfeet.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!» 18 «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet ditt og snoren, og staven du har i hånden.» Han ga henne det. Så fikk han komme inn til henne, og hun ble med barn. 19 Hun sto opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne. 20 Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for å få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke. 21 Han spurte folket på stedet: «Hvor er den tempelprostituerte kvinnen i Enajim, hun som satt i veikanten?» De svarte: «Det har ikke vært noen prostituert kvinne her.» 22 Han kom tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, dessuten sa folket på stedet at det ikke hadde vært noen tempelprostituert kvinne der.» 23 Da sa Juda: «La henne beholde pantet, så blir vi ikke til skamme. Se, jeg sendte henne dette kjeet, men du fant henne ikke.» 24 Tre måneder senere ble det fortalt til Juda: «Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor og er med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» 25 Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Jeg er med barn med den mannen som eier alt dette. Se etter hvem det er som eier dette seglet, snorene og staven!» 26 Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er i sin gode rett mot meg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne. 27 Da tiden kom og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i morslivet hennes. 28 Under fødselen stakk den ene fram en hånd. Jordmoren tok hånden, bandt en skarlagenrød tråd om den og sa: «Han kom først.» 29 Men så trakk han tilbake hånden, og broren kom ut. Da sa hun: «Hvordan er det du bryter deg fram?» Så kalte de ham Peres. 30 Siden kom broren, han som hadde den skarlagenrøde tråden om hånden. Ham kalte de Serah. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.