Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Ondskapen øker på jorden
6Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre.  2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.  3 Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»
   
 4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.
   
 5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.  6 Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.  7 Og Herren sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.»  8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
Noahs ark
 9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud. 10 Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet. 11 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold. 12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
   
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 14 Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig. 15 Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. 16 Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk. 17 Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. 18 Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. 19 Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være. 20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet. 21 Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.» 22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.
Note: bli værende: Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
Note: gofertre: kanskje sypress. arken: stor husbåt; vårt ord kommer av lat. arca, «kiste».
Note: 300 alen: ca. 150 m. 50 alen: ca. 25 m. 30 alen: ca. 15 m.
Note: åpning: eller «tak». Betydningen av det hebr. ordet er usikker. en alen: ca. 50 cm.
Note: storflommen: Det hebr. ordet betegner egentlig «himmelhavet» – vannet som er over himmelhvelvingen. Jf. 1,7; 7,11; Sal 29,10.
1 Mos 6,18 viser til 1 Mos 9,9
Note: pakt: ▶pakt.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»