Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren slutter pakt med Abram
15Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»  2 Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.»  3 Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.»  4 Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.»  5 Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.»  6 Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
   
 7 Og han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i arv.»  8 Abram sa: «Herre, min Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i arv?»  9 Da svarte han: «Hent meg en treårs kvige, en treårs geit og en treårs vær, en turteldue og en dueunge.» 10 Abram hentet alt dette til ham, skar dyrene i to og la delene rett overfor hverandre. Men fuglene skar han ikke i to. 11 Rovfugler slo ned på skrottene, men Abram drev dem tilbake.
   
12 Da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, redsel og stort mørke falt over ham. 13 Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»
   
17 Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene. 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»
Note : arving: Betydningen av det hebr. ordet er usikker.
Note : Her gjennomføres et gammelt ritual for en paktsinngåelse. Ved å gå mellom kjøttstykkene påtar partene seg forpliktelser knyttet til pakten, jf. Jer 34,18. Her er det bare Gud som forplikter seg, jf. v. 17. =pakt.
Note : en rykende … fakkel: tegn på Guds nærvær. Jf. 2 Mos 19,16.18.
1 Mos 15,18 viser til 1 Mos 12,7+
Note : sluttet … en pakt: Hebr. har «skar en pakt». Jf. v. 9f. fra Egypterelven … Eufrat: Så langt skal Israels rike ha nådd da det var på det største. Jf. Jos 1,4; 2 Sam 8,3.
Note : =folkeslag i Kanaan.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. april 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 4,14–18

Les i nettbibelen

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.