Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud setter Abraham på prøve
22En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.»  2 Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.»
   
 3 Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham.  4 Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne.  5 Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.»  6 Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to.  7 Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?»  8 Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to.
   
 9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. 11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» 12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. 14 Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»
   
15 Da ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen for andre gang 16 og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17 vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendens porter. 18 Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg.» 19 Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De dro av sted sammen med ham til Beer-Sjeba. Og Abraham ble boende i Beer-Sjeba.
Nahors slekt
20 En tid etter at dette hadde hendt, ble det meldt Abraham: Se, Milka har også født sønner til din bror Nahor: 21 Us, den førstefødte, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 22 Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel. 23 Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nahor, Abrahams bror. 24 Hans medhustru, som het Re'uma, fødte også barn: Tebah, Gaham, Tahasj og Maaka.
1 Mos 22,2 viser til Matt 3,17+
Note: Moria: Navnet forklares i v. 14 som «Herren ser». Ifølge 2 Krøn 3,1 er dette navnet på tempelberget i Jerusalem.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!