Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds pakt med Noah
9Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden!  2 Over alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen, over alt som kryper på marken og all fisk i havet, skal det komme frykt og redsel for dere. De er gitt i deres hender.  3 Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.  4 Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise.  5 For deres eget blod og liv vil jeg kreve dere til regnskap. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap, og jeg vil kreve hvert menneske til regnskap for et medmenneskes liv.
          
   
 6 Den som utøser menneskeblod,
          ved mennesker skal hans blod øses ut,
          for Gud laget mennesket i sitt bilde.
          
   
 7 Men dere skal være fruktbare og bli mange,
          myldre på jorden og bli mange der!»
 8 Så sa Gud til Noah og sønnene hans:  9 «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres 10 og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. 11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.»
          
   
12 Og Gud sa:
          «Dette tegnet setter jeg
          for pakten mellom meg og dere
          og hver levende skapning som er hos dere
          i kommende slektsledd til alle tider:
          
   
13 Jeg setter buen min i skyene,
          den skal være et tegn på pakten
          mellom meg og jorden.
          
   
14 Når jeg samler skyer over jorden
          og buen blir synlig i skyene,
          
   
15 da vil jeg tenke på pakten
          mellom meg og dere
          og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod.
          Aldri mer skal vannet bli til en storflom
          som ødelegger alt kjøtt og blod.
          
   
16 Når buen viser seg i skyene,
          vil jeg se den og tenke på den evige pakten
          mellom Gud og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod på jorden.»
17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»
Noah og sønnene hans
18 Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet. Ham var far til Kanaan. 19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.
   
20 Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vinmark. 21 Da han drakk av vinen, ble han full og kledde av seg inne i teltet sitt. 22 Ham, far til Kanaan, fikk se faren naken, og han fortalte det til de to brødrene sine, som var ute. 23 Sem og Jafet tok en kappe og la den over skuldrene. De gikk baklengs inn og dekket farens nakne kropp. De vendte ansiktet bort så de ikke så sin far naken. 24 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, 25 sa han:
          «Forbannet er Kanaan!
          For sine brødre skal han være
          den laveste blant slaver!»
26 Og han sa:
          «Velsignet er Herren, Sems Gud!
          Kanaan skal være hans slave!
          
   
27 Måtte Gud gjøre plass for Jafet.
          Han skal bo i Sems telt,
          og Kanaan skal være hans slave.»
28 Etter storflommen levde Noah enda 350 år. 29 Hele Noahs levetid ble 950 år. Så døde han.
1 Mos 9,4 viser til Apg 15,20-29
Note: liv … blod: uttrykk for den tanken at livet er knyttet til blodet. Jf. 3 Mos 17,11.14; 5 Mos 12,23.
1 Mos 9,9 viser til 1 Mos 6,18
Note: pakt: ▶pakt.
Note: Jafet: På hebr. er det et ordspill mellom navnet Jafet og uttrykket «gjøre plass».
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»